den rett som statsorganer i en nødssituasjon kan ha til å overskride de grenser som normalt gjelder for deres myndighet i henhold til forfatningen. Konstitusjonell nødrett kan sies å være i overensstemmelse med forfatningens ånd og mening og skiller seg herved fra revolusjonære handlinger, som også tilsidesetter gjeldende forfatningsrett, men gjør dette i hensikt å skape ny forfatningsrett. Et eksempel på konstitusjonell nødrett er grunnlovsrevisjonen høsten 1814 da Grunnloven av 17. mai ble endret ved alminnelig plenarbeslutning uten at endringsforslagene var fremsatt på den måten som er foreskrevet i Grunnlovens § 112. Et annet eksempel er at Kongen og regjeringen alene under den annen verdenskrig forestyrte staten med tilsidesettelse av Grunnlovens regler om Stortingets medvirkning.
Konstitusjonell nødrett forutsettes i lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (beredskapsloven) av 15. des. 1950, som blant annet inneholder bestemmelser om Kongens (regjeringens) myndighet når Stortinget pga. krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet og om særlige fullmakter for Kongen.