konstabel

Uttale
konstˈabel
Etymologi
av ty. fra mlat. 'stallknekt'

i politiet og brannvesenet laveste grad for tjenestemann. Innen det militære opprinnelig betegnelse for menig artillerist; i den norske marine før 1930 menig mannskap, vervet på åremål. Etter krigen gradsbetegnelse for mannskaper i Sjømilitære korps (SMK). I en periode frem til 1986 betegnelse på befalselever ved SMK; da SMK ble Befalsskolen for Marinen, gikk graden av bruk.