konsentrasjonsleir

Konsentrasjonsleir, sterkt bevoktet, brutal fangeleir, særlig for sivile. Betegnelsen kom først i bruk hos britene under boerkrigen rundt 1900, da de som et ledd i kampen mot geriljatroppene sperret motstandernes kvinner og barn inne i såkalte konsentrasjonsleirer, der sunnhetsforholdene var uhyre slette og dødelighetsprosenten kom opp i 40. Begrepet er imidlertid mest kjent fra det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte land før og under den annen verdenskrig. Opp gjennom historien har en rekke andre regimer hatt konsentrasjonsleir-lignende fangeleirer. Det er nærliggende f.eks. å karakterisere deler av det sovjetiske GULag-systemet med fangeleirer og straffekolonier som konsentrasjonsleirer, se GULag.

Konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland

Fangeleirene ble opprinnelig opprettet fordi det ikke var mange og store nok fengsler til de politiske fangene. Den første leiren, Dachau utenfor München, ble opprettet 1933. Ved krigens utbrudd 1939 fantes det i Tyskland seks konsentrasjonsleirer med over 20 000 fanger. Under krigen ble det bygd leirer i de okkuperte områdene, særlig i Polen, der de fleste utryddelsesleirene lå. I tillegg til fangeoppholdet skulle leirene virke politisk «oppdragende», dvs. skremmende på regimets motstandere ved mishandlinger, straffeeksersis, slett ernæring osv.; i enkelte leirer, utryddelsesleirene (Vernichtungslager), var det meningen at fangene i løpet av kortere eller lengre tid skulle drives i døden. I seks av disse ble jødiske kvinner, barn og gamle drept i gasskamrene umiddelbart etter ankomst. I de tyske konsentrasjonsleirene var alle slags fanger representert: politiske motstandere, sabotører, partisaner, krigsfanger, gisler, personer arrestert på grunn av herkomst (f.eks. jøder, sigøynere) eller religiøs oppfatning (f.eks. «bibelforskere»), kriminelle, homofile osv. Strengheten i behandlingen av fangene varierte i betydelig grad for de forskjellige kategorier av fanger og fra tid til annen, med hensyn til matrasjonenes størrelse, brutaliteten i behandlingen, arbeidsbyrde, adgang til å motta brev, pakker, besøk m.m.

Organisasjonsmessig sorterte de tyske konsentrasjonsleirene fra 1942 under SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, med SS-generalen Oswald Pohl som leder. En vesentlig del av den lokale leiradministrasjonen var overlatt fangene ved tillitsmenn som dels ble utpekt av leirenes kommandanter, dels av fangene. Den rivaliseringen som oppstod ved dette var et middel for myndighetene til å bevare kontrollen over leirene. Særlig i Øst-Europa var forholdene i de tyske konsentrasjonsleirene forferdelige; mange steder ble det forøvd massemord på fanger, bl.a. ved bruk av gasskammer; andre steder tok underernæring, hardt arbeid, mishandling, sykdom og uhyrlige hygieniske forhold livet av millioner av kvinner og menn. De tyske konsentrasjonsleirene, som f.eks. Bergen-Belsen, Auschwitz, Sachsenhausen (Oranienburg), Dachau, Ravensbrück, Mauthausen, Natzweiler, Neuengamme og Majdanek, medførte et ufattelig omfang med menneskelig lidelse og vil for all ettertid stå som skamstøtter over nazistisk barbari. Man regner med at minst 8 millioner mennesker ble drept av nazistene i konsentrasjonsleire.

Leirer i Norge og norske fanger

Også i Norge opprettet tyskerne under okkupasjonen konsentrasjonsleirer (f.eks. Grini, Ulven, Espeland, Berg, Falstad, Sydspissen). Omkring 9000 nordmenn ble sendt til Tyskland under krigen, derav ca. 5800 i konsentrasjonsleirer i Tyskland/Polen. I Auschwitz overlevde bare 32 av ca. 770 fanger, i Natzweiler døde omtrent halvparten av de 500 norske fangene. Den største norske kontingenten var i Sachsenhausen utenfor Berlin (ca. 2700). Kvinnene ble sendt til Ravensbrück. De gjenlevende ble i krigens siste fase brakt til Sverige ved en hjelpeaksjon under ledelse av grev Folke Bernadotte umiddelbart før det tyske sammenbruddet.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Europa øvrige historie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.