Konkubine er en alderdommelig betegnelse på kvinne som lever i seksuelt samliv med en mann hun ikke er gift med, ofte ved siden av hans kone; en elskerinne.

Faktaboks

Uttale
konkubˈine
Etymologi
av kon- og latin ‘ligge’

Konkubinat var i den norske straffeloven av 1902 generell betegnelse på ugift samliv eller samboerskap, som fra 1902 til 1972 var ulovlig.

I Romerriket var konkubinat et legalt forhold, og barn av konkubinen fulgte mødrenes rang. Ekteskap (matrimonium) kunne opprinnelig bare inngås mellom patrisiere; forbindelse mellom plebeiere eller mellom patrisiere og plebeiere var konkubinat.

Konkubiner har vært utbredt i store deler av verden. Som regel var det framstående personer som holdt seg med konkubiner, i tillegg til én eller flere koner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg