konkretisme

litteraturretning som konsentrerer seg om de såkalte konkrete egenskaper ved ordene, det være seg av lydlig eller typografisk art. Dette medfører at ordene må arrangeres i et optisk mønster eller gjengis ved hjelp av grammofonplater og lydbånd. Retningen gjorde seg særlig merkbar i tysk og svensk lyrikk i 1960-årene, og har her i landet kommet til syne i noen av Jan Erik Volds poetiske eksperimenter. Forløpere eller forbilder kan spores hos dadaistene og eldre amerikanske lyrikere som Vachel Linsay, Marianne Moore og E. E. Cummings.