katolsk teologisk begrep; innebærer at hele Kristus, både hans legeme og hans blod, er til stede i det innviede og forvandlede brød (transsubstansiasjon) under nattverden. Teorien ble innført i senmiddelalderens teologi for å forklare berettigelsen av den katolske nattverdpraksis bare å dele ut det innviede brød, ikke den innviede vin til legfolk. Legfolket kunne i kraft av denne teorien være sikker på likevel å få del i den hele Kristus.
I den senere tid er det blitt mer og mer vanlig også i romersk-katolske kirker at menigheten mottar nattverden «under begge skikkelser», i form av både brød og vin.