Boa contrictor - ungt individ

Kongeboa er en reptilart i familien boaslanger, en middels stor kvelerslange fra Mellom- og Sør-Amerika. Den lever hovedsakelig i tropisk regnskog der den jakter mindre pattedyr, fugl, øgler og amfibier. Den har vært hardt beskattet på grunn av skinnets store anvendelse i slangeskinnprodukter. Den er også sterkt ettertraktet som hobbydyr, men de fleste kongeboaer for hobbydyrmarkedet stammer i dag fra oppdrettsanlegg. Foreløpig er arten ikke vurdert å være utrydningstruet.

Faktaboks

Også kjent som
latin ; engelsk , common boa
Vitenskapelig navn
Boa constrictor
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Boa contrictor
Kongeboaen har gråbrun bakgrunnsfarge med brune eller rødbrune flekker, særlig bakover mot halen.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Normal kroppslengde for kongeboa er 1–4 meter. Vekten ligger gjerne mellom 10 og 15 kilo, selv om enkelte individer kan bli tyngre, spesielt i fangenskap. Hunnen er vanligvis større enn hannen. Det er beskrevet en rekke underarter (minst ti), og disse varierer i størrelse og utseende. Vanligvis er bakgrunnsfargen gråbrun med brune eller rødbrune flekker, særlig bakover mot halen. Hodet er tilspisset med tydelige lengdestriper. I skogbunnen gir fargemønsteret god kamuflasje. Gjennom avlsarbeid har man utviklet utallige fargevarianter for hobbydyrmarkedet.

Levested

Kongeboa kan påtreffes i en lang rekke ulike habitater, men spesielt i tropiske regnskoger. Men den kan også finnes i tørrere områder, til dels i halvørken. Den er god til å svømme og finnes gjerne i nærheten av elver. Den benytter seg også gjerne av hulrom som mindre pattedyr har gravd ut på bakken. Vanligvis er den nattaktiv, men av og til kan den komme ut og sole seg for å få opp kroppstemperaturen. Unge dyr klatrer ofte i trær, mens eldre individer fortrinnsvis har tilhold på bakken.

Kost

Kongeboa er en kvelerslange, og disse mangler gift. Pattedyr (særlig gnagere) og fugler av middels størrelse utgjør de vanligste byttedyr, men de spiser også øgler og amfibier. Jaktteknikken går ut på å ligge stille og kamuflert og vente i bakhold, for så å kaste seg over et intetanende dyr som kommer innenfor angrepsradius. Fordøyelsen av et middels stort bytte tar gjerne bortimot en uke, og det kan gå flere måneder mellom hver gang slangen sikrer seg et måltid.

Reproduksjon

Kongeboaen parer seg i tørketiden, april–august. Flere hanner kan pare seg med samme hunn. Hunnen kan lagre spermier i kroppen så befruktning kan skje lenge etter paring. Graviditeten antas å vare i 100–120 dager. Kullet består av 10–65 unger som er 40–50 centimeter lange ved fødselen. Ungene må klare seg på egen hånd fra fødselen av. De vokser hurtig og blir kjønnsmodne etter 3–4 år. Som hos en del andre boaslanger, er det kjent at det også kan forekomme jomfrufødsel hos denne, det vil si fødsel av et hunnlig avkom som er genetisk lik mora uten paring med en hann. I fangenskap blir den gjerne 20–30 år og unntaksvis 40 år gammel.

Utbredelse

utbredelse av kongeboa
Utbredelse av kongeboa (Boa constrictor). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av kongeboa

Kongeboaen er normalt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Nordgrensen går i Belize og Guatemala, mens sørgrensen går omtrent ved 35° sør i Brasil, Uruguay og Argentina. Den forekommer også på flere større og mindre øyer, som Trinidad og Tobago, Dominica og St. Lucia og De amerikanske Jomfruøyer. En innført bestand finnes lengst sør i Florida, USA.

Status

Arten er ikke regnet som utrydningstruet. Den er svært populær for hobbydyrmarkedet, og det har foregått en omfattende innsamling av dyr i naturen. I dag blir de fleste kongeboaer for markedet oppdrettet i fangenskap. Den er også meget ettertraktet for skinn og kjøtt. Nest etter nettpyton er dette den arten som blir hardest beskattet med tanke på framstilling av slangeskinnprodukter. Lokalt kan denne beskatningen ha resultert i nedgang av enkelte bestander.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kongeboa
Boa constrictor
Artsdatabanken-ID
169483
GBIF-ID
2464899

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg