sønn av Isai fra Betlehem i Juda; den mest navngjetne konge i Israels historie. Hans regjeringstid var i årene ca. 1015–975 f.Kr. Det fortelles i 1 Sam 16 at han kom til Sauls hoff for å oppmuntre kongen med sitt harpespill. Ifølge 1 Sam 17 vant David ry som kriger etter seieren over kjempen Goliat. Han kom i motsetningsforhold til kongen, og tross hjelp fra Sauls datter Mikal, som senere ble hans hustru, og Sauls sønn Jonatan, måtte David søke tilflukt i Juda-ørkenen.
Etter at Saul og hans sønn, Jonatan, var døde, bygde David opp et kongedømme over Juda med Hebron som sentrum. Etter striden med Sauls eneste gjenlevende sønn, Ishboshet, sikret David seg også Nord-Israel og satte kronen på verket med erobringen av Jerusalem, som han gjorde til hovedstad i riket. David seiret avgjørende over filisterne, og etter at han hadde slått nabofolkene, bygde han opp en storstat som ikke fikk lang levetid.
Han bygde opp forvaltning og hærens organisasjon og trakk opp retningslinjer for statens politikk, økonomi og religion. David var en fremragende administrativ begavelse, men tradisjonen har særlig festet seg ved hans personlighet og hans krigerske og kunstneriske begavelse. Ettertiden har regnet ham som forfatter av mange salmer i Salmenes bok i Det gamle testamente. Bristene i hans karakter er ikke prøvd skjult.
I israelittisk og jødisk tradisjon er David blitt stående som idealskikkelsen; derfor skulle også den kommende idealkonge, Messias ('den salvede'), være en ætling av David. Fordi de bibelske forfattere har bearbeidet de gammeltestamentlige tradisjonene intenst, er det vanskelig å skille historiske opplysninger om David fra de senere litterære bearbeidelser.
David i kunsten
Scener fra Davids liv har vært populære emner for kunstnere. Særlig kjent er bronsestatuen av Donatello, den første fritt behandlede nakne statue fra renessansen (ca. 1430), bronsestatuen David med Goliats hode av Verrocchio (1473) og den store marmorstatuen av Michelangelo som fikk stor betydning for utviklingen av renessansens billedhuggerkunst (1501–04); alle i Firenze. Lorenzo Berninis David (1623) er også utført i marmor og viser den unge David idet han skal til å slynge steinen mot Goliat.