Det å stille personer som har avgitt motstridende forklaringer overfor hverandre. Når forklaring fra et vitne står i strid med forklaring fra et annet vitne, søker man gjerne å få sannheten frem ved å stille vitnene mot hverandre, konfrontere dem, jfr. straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 129, og tvistemålsloven av 13. aug. 1981 § 213. Også flere siktede kan stilles mot hverandre når det er uoverensstemmelser i deres forklaringer.
konfrontasjon – konfrontere
- Uttale
- konfrontasjˈon
- Etymologi
- til konfrontere