Konfiskasjon, egentlig inndragning til fordel for statskassen (fiscus) eller til fordel for den fornærmede, blir i alminnelighet brukt om inndragning av ting eller utbytte som står i forbindelse med en straffbar handling. Inndragning er ikke i seg selv en straff, men skal ha som formål at ingen skal tjene på å begå kriminalitet ved at man blir sittende igjen med utbyttet.
Som et ledd i etterforskningen av alvorlige straffesaker for å sikre seg at den siktede kommer til Norge, kan retten beslutte midlertidig konfiskasjon av formuen til den siktede ved å sette den under statlig forvaltning, jfr. straffeprosessloven § 220.
Utenfor strafferetten blir konfiskasjon brukt om forføyninger fra statsmaktens side, som går ut på til fremme av statsformål å legge beslag på borgernes eiendom uten at de får noe rimelig vederlag. Konfiskasjon i denne betydning vil i Norge lett være i strid med Grunnlovens § 96 siste ledd og § 105.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.