Konfesjonskunnskap er en teologisk fagdisiplin, som betegner studiet av kristne trostradisjoner og kirkesamfunn.

Faktaboks

Uttale
konfesjˈonskunnskap

Moderne konfesjonskunnskap framstår som kristen samtidshistorie, og behandler lærespørsmål, utbredelse, organisering, trosutøvelse og fromhetsliv innenfor de ulike trostradisjonene. Fagdisiplinen sikter på en deskriptiv fremstilling av ulike kristne trostradisjoner. Målsetningen er å behandle dem likt og ivareta deres selvforståelse.

Tidligere ble disiplinen kalt symbolikk (av latin symbolum, trosbekjennelse) og definert som læren om kirkesamfunnenes trosbekjennelser og særtrekk i lærespørsmål. Ferdinand Kattenbusch (1851–1935) innførte begrepet konfesjonskunnskap. I sin banebrytende behandling av emnet i 1890-årene utvidet han interesseområdet til alle sider av kirkesamfunnenes liv: forfatningsformer, gudstjenesteliv og fromhetstyper, og ønsket å gi en strukturanalyse. Hans egen Confessionskunde (1892) ble ikke fullført.

I Norge ble professor Einar Mollands Konfesjonskunnskap. Kristenhetens trosbekjennelser og kirkesamfunn (1953) banebrytende. Det var første gang at en vitenskapelig fremstilling på dette feltet ble utgitt på et nordisk språk. For studenter over hele Norden ble dette en viktig lærebok. I 1976 kom en utvidet og ajourført utgave.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Borgen, Peder og Brynjar Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim 1993.
  • Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn. Oslo 1976.
  • Sødal, Helje Kringlebotn (red.): Det kristne Norge. Kristiansand 2002.
  • Tjørhom, Ola (red.): Kirkesamfunn i Norge. Innføring i kirkekunnskap. Oslo 2018.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg