prinsipp som bygger på den antakelse at en rekke av naturens egenskaper er parvis komplementære, dvs. slik at de opplysninger man får ved å undersøke den ene egenskapen, utfyller eller kompletterer det man får vite ved å undersøke den andre egenskapen. Begge egenskapene kan ikke undersøkes fullt ut samtidig. Nøyaktige informasjoner om den ene egenskapen må alltid gis på bekostning av informasjoner om den komplementære egenskapen.
Komplementaritetsprinsippet ble formulert av dansken Niels Bohr i 1928. Fysikken har et kvantitativt uttrykk for komplementaritetsprinsippet i Heisenbergs usikkerhetsrelasjon, men Bohr antok også at det samme prinsippet kunne ha gyldighet utenfor fysikkens område.