allment valg til kommunestyrer i Norge. Slikt valg avholdes hvert fjerde år (2003, 2007, 2011 osv.) på den samme mandag (evt. også søndag) i september i hele riket. Kongen (regjeringen) fastsetter valgdatoen. Reglene for stemmerett er omtrent som ved stortingsvalg. I tillegg har utlendinger som er innført i det norske folkeregister og har bodd i riket de siste tre år før valgdagen, rett til å stemme ved kommunevalg. Plassene i kommunestyret fordeles forholdsmessig mellom listene som deltar i valget, men slik at plassene fordeles etter de listestemmer de enkelte kandidater har fått. Det er adgang til å påvirke kandidatenes plassering på listen ved å gi dem en tilleggsstemme eller føre opp kandidater fra andre lister («slengere»). Reglene for kommunevalg finnes i valgloven av 17. juni 2002 (Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer).
Det har vært en dramatisk reduksjon i valgdeltakelsen ved kommunevalg: 81 % i 1963, 72 % i 1983, 63 % i 1995 og 58 % i 2003, og tegn til svikt i rekrutteringen til politiske verv i kommunene. I tråd med kommunenes endrede karakter er også antallet valgte representanter i kommunestyrene redusert; ved valget 2003 ble antallet redusert fra 12 234 til 11 138. Etter at Oslo og Bergen har fått nytt styringssystem, er det nå bare Trondheim som velger maksimumstallet på 85 mandater til kommunestyret. Fra 2003 valgte også to kommuner bare 11 representanter – det minste antallet etter kommuneloven. Tidligere var minimumsantallet 13 for kommuner med under 5000 innbyggere. I 2003 var det 36 kommuner som hadde separat og direkte valg på ordfører. Én kommune, Nittedal, avholdt også valg tidligere enn de øvrige kommunene. Forsøket ble ansett som lite vellykket — valgdeltakelsen her var enda lavere enn gjennomsnittet, og lokale saker kom ikke mer i fokus i Nittedal enn i resten av landet.