kommunevåpen – norge

kommunevåpen – norge. Noe norsk byvåpen før reformasjonen kan ikke påvises. I tiden 1550–1900 fremkom etter hvert 29 mer eller mindre heraldiske byvåpen eller bymerker, til dels ved at eldre seglbilder (som opprinnelig bare var ment å skulle brukes som dette) ble satt i skjold og fargelagt, bl.a. i borgervæpningsfaner. Det kunne gi virkelige våpen (Tønsberg, Bergen, Sarpsborg direkte eller indirekte etter 1200-tallets segl, Stavanger etter segl 1591) eller gi fargede, men uheraldiske bymerker, som likevel ble kalt «våpen» (Oslo, Trondheim fra 1200-tallssegl, Moss, Kongsberg etter yngre segltyper med byprospekt og fjellvidder). Noen ble gitt eller bekreftet av Kongen (Kristiansand 1641, Fredrikshald 1665 osv.), andre synes å være selvtatt. Flere av disse våpnene hadde rene landskapsbilder eller blandinger av våpenelementer og landskap.

Etter 1920 ble en planmessig sanering av byvåpnene satt i gang. Det ble skapt en rekke helt nye byvåpen, godkjent av Kongen. Praktisk talt alle norske kommuner har nå (2005) kommunevåpen, blant disse våpnene til 13 tidligere byer.

Fastsettelse av kommunevåpen