Skjer i Norge ved kongelig resolusjon. Vedtak om kommunevåpen skjer i kommunestyret og sendes deretter via fylkesmannen til Kommunal- og regionaldepartementet, som forelegger saken for Riksarkivet til vurdering. Betingelser for godkjenning er at våpenet har heraldisk innhold og form; det bør normalt ha bare ett motiv, én farge og ett metall, og det må ikke krenke noen annen våpeneiers rettigheter. (Denne regelen blir imidlertid ikke strengt etterlevd, f.eks. fører Steinkjer et våpen som er identisk med våpenet til slektene von Sternberg og von Goethe.)
Fastsettelsen gis i form av en kort beskrivelse (definisjon, «blasonering», eks.: «rødt med gull griff»), og det skal vedligge godkjente tegninger til skjold, flagg og segl. Skjold og flagg skal ha samme innhold. Primær- og fylkeskommuner kan bare flagge med Norges flagg eller et av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg.
Rettsvern. De offisielle fastsettelser av kommunevåpen gir grunnlaget for at de har rettsvern. En kommunes våpen og bruksretten til det tilhører kommunen alene, og kommunevåpenet er vernet mot misbruk av private o.a. (i handelsreklame m.m., eller mot at andre antar samme våpen) ved ulike lovbestemmelser.
Anvendelse. Kommunevåpen kan brukes av kommunen på ulike måter, som flagg ved dens bygninger og plasser, og i skjoldform på, ved eller i kommunale bygninger, ved kommunegrensen, på vogner, løsøre, tjenesteuniformer, ordførerkjede, gaveplaketter, brev, dokumenter, trykksaker, skilter, og i segl og stempler.