kommissivdelikt

Uttale: kommissˈivdelikt
Etymologi: av lat. 'begå' og 'forseelse'

i strafferetten overtredelse ved aktiv handling. Motsatt: omissivdelikt, unnlatelsesforgåelse. Hvis det straffbare består i å fremkalle en bestemt virkning, f.eks. å volde skade, rammes undertiden også den som unnlater å hindre at virkningen inntrer. Foreldre som lar et barn omkomme på grunn av mangel på mat og pleie, kan således straffes for drap av barnet. Man taler i så fall om kommissivdelikt ved unnlatelse eller uekte unnlatelsesdelikt.