Johan Grøttumsbråten
Johan Grøttumsbråten i langrennssporet under ski-VM 1931 der han ble verdensmester både i kombinert og på 18 kilometer.
Johan Grøttumsbråten
NTB.
Simon Slåttvik
Simon Slåttvik går over målstreken på 18-kilometeren i Oslo i 1952 og blir olympisk mester i kombinert.
Simon Slåttvik
NTB.
Gunder Gundersen
Gunder Gundersens med kongepokalen. Gundersens forslag om å endre langrennsdelen av kombinert til jaktstart, gjorde idretten mer populær.
Gunder Gundersen
NTB.
Fred Børre Lundberg
Fred Børre Lundberg går inn til kombinert-gull under OL på Lillehammer i 1994.
Fred Børre Lundberg
Av /NTB.
Bjarte Engen VIk
Bjarte Engen Vik er en av de største kombinertutøverne i historien. Her hopper han under en konkurranse i Sapporo i Japan i 2001.
Bjarte Engen VIk
Av /Reuters/NTB.
Hannu Manninen
Finske Hannu Manninen tar en verdenscupseier på hjemmebane i Lahti i 2005.
Hannu Manninen
Av /AP/NTB.
Jarl Magnus Riiber
Norske Jarl Magnus Riiber er utøveren med flest verdenscupseiere i kombinert.
Jarl Magnus Riiber
Av /NTB.
Gyda Westvold Hansen
Gyda Westvold Hansen har dominert de første sesongene med verdenscup for kvinner. Her har hun påtegnet skjegg - en protest mot at kombinert for kvinner ikke blir OL-gren.
Gyda Westvold Hansen
Av /NTB.

Kombinert er en idrettsgren hvor det konkurreres i å være best i kombinasjonen skihopping og langrenn. Øvelsen arrangeres normalt som en individuell konkurranse der ett skihopp etterfølges av et langrenn som normalt arrangeres som jaktstart hvor første utøver i mål vinner totalt. Det arrangeres også lagkonkurranser. Siden de fysiske kravene for å lykkes er svært forskjellige i hopp og langrenn, er kombinert en svært krevende idrett.

Faktaboks

Uttale
kombinˈert renn
Også kjent som

kombinertrenn, kombinert renn

Kombinert var den viktigste og mest prestisjefylte øvelsen fra oppstarten av skisport som konkurranseidrett i Norge på slutten av 1800-tallet og i tiårene som fulgte. Med tiden har hopp og langrenn gått forbi kombinert i popularitet. Nye konkurranseformer og stadig utvikling av øvelsene har vært viktig for grenens eksistens.

Kombinert var lenge en idrett forbeholdt menn i konkurranser. Kvinner fikk først verdenscup i 2020 og sitt første verdensmesterskap i 2021. Kombinert er fortsatt den eneste grenen i vinter-OL uten konkurranse for kvinner etter at søknaden om deltagelse i OL i 2026 ble avslått av IOC.

Regler

Poengsystemet i individuelle konkurranser i kombinert beregnes etter en egen tabell der hvert poeng i hoppbakken tilsvarer fire sekunder i langrennet. 15 poengs forskjell i hoppbakken betyr det samme som ett minutts avstand i langrennet. For lagsprint tilsvarer 45 poeng i bakken ett minutt i langrennet, mens ett minutt er 60 poeng for lagkonkurranse og blandet lagkonkurranse (2022/2023-sesongen).

I hoppbakken gir K-punktet (kalkulasjonspunktet) 60 lengdepoeng. For hopp lenger eller kortere blir det lagt til/trukket fra 1,8 poeng per meter i storbakke og 2,0 poeng per meter i normalbakke. I tillegg teller tre av de fem stilkarakterene fra dommerne (fra 1 til 20 poeng), der den høyeste og laveste karakteren strykes.

Konkurranser i OL, VM og verdenscup

Den vanligste øvelsen i kombinert kalles «Individuell Gundersen» og består av ett hopp i enten stor bakke eller normalbakke, etterfulgt av 10 kilometer langrenn som jaktstart. Variasjoner på løypelengden i langrennet forekommer i enkelte konkurranser. For kvinner er lengden på langrennet normalt 5 kilometer. Det arrangeres også en øvelse der langrennet går først, som fellesstart, etterfulgt av hopprennet. Langrennet i kombinert gås alltid i fristil (skøyting).

Lagkonkurranser

Lagkonkurranser er enten lag med fire deltagere som gjør ett hopp hver, etterfulgt av 4x5 km langrenn, eller lag med to deltagere som gjør ett hopp hver, etterfulgt av 2x7,5 km langrenn. Sistnevnte øvelse blir kalt lagsprint og arrangeres ofte med kortere runder, hvor hver av de to løperne går 5x1,5 km med veksling etter hver runde. Det arrangeres også en blandet konkurranse med to deltagere av hvert kjønn på laget. Alle gjennomfører ett hopp hver, før et langrenn som består av etapper på 5 kmfor menn og 2,5 km for kvinner.

Øvelsenes utvikling

Øvelsene i kombinert har vært gjennom store endringer gjennom historien. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble konkurransen vanligvis arrangert over to dager med langrennet over 18 kilometer, etter hvert 15 kilometer, først. Hopprennet med to hopp avsluttet konkurransen. Senere ble langrennet arrangert etter hopprennet. Langrennet ble hovedsakelig arrangert med individuell start fram til Gunder-metoden (jaktstart) ble innført for fullt på 1980-tallet. Den tradisjonelle kombinertøvelsen med to hopp og 15 km langrenn var hovedøvelsen fram til 2008/2009-sesongen-tallet da hopprennet ble endret til kun én omgang og langrennet til 10 kilometer. De to deløvelsene arrangeres nå som regel på samme dag med et par timers mellomrom.

På 2000-tallet var en periode en sprintøvelse med 7,5 km langrenn på programmet. Det har også blitt testet flere andre ulike konkurranseformer.

Konkurranser i kombinert

Kombinert har vært med i OL fra starten i 1924 og VM siden det første i 1925. Det første norgesmesterskapet ble arrangert i 1909 da kalt Hovedlandsrennet. Kvinner fikk først delta i NM i 2016 og VM for første gang i 2021. Kombinert for kvinner er fortsatt ikke på OL-programmet, som eneste idrett i lekene uten både kvinner og menn representert.

På sommeren er det blant annet en egen kontinentalcup med hopping i bakker med plastunderlag og langrenn på rulleski.

Historisk bakgrunn

I skisportens første tid som konkurranseidrett, slutten av 1800- og starten av 1900-tallet, var kombinert hovedøvelsen og den mest prestisjefylte blant skisportens nordiske grener. Allsidighet ble verdsatt svært høyt – en stor skiløper skulle beherske både hopp og langrenn. Da det første Holmenkollrennet ble arrangert i 1892 var det et kombinertrenn. Først i 1933 ble Holmenkollrennet et rent hopprenn. Det deles fortsatt ut en egen kongepokal til vinneren av kombinertrennet i Holmenkollen.

Kombinert ble med i VM og OL fra starten på 1920-tallet og fikk da en større internasjonal oppmerksomhet, selv om konkurransene fortsatt i stor grad ble dominert av norske utøvere. Først i 1948 kom de første ikke-norske medaljørene i kombinert i vinter-OL.

«Gunder-metoden» endret kombinert

Med økt TV-dekning av vintersporten på 1960-tallet ble kombinerts popularitet dalende, med hopp og langrenn i stor frammarsj. Kombinert var komplisert og vanskelig å forstå, der utregningen av poeng gjorde at det ofte tok litt tid før resultatlisten ble klar. Dessuten var det vanskelig å følge spenningen underveis i langrennet.

I forbindelse med VM på ski i Oslo i 1966 kom de første forslagene om å endre langrennet til en jaktstart, der første løper i mål var vinneren. Nordmannen Gunder Gundersen satt som leder av Teknisk komité for kombinert i skiforbundet og sørget for at dette ble testet ut i konkurranser. Selv med lovende tester så drøyde det helt til starten av 1980-tallet før «Gunder-metoden» ble innført i mesterskap. Innføringen av en lagkonkurranse i kombinert for første gang i mesterskap i VM i Oslo i 1982 bidro til å aktualisere Gunder-metoden ytterligere. Jaktstart ble innført fast fra verdenscupstart i 1984 og fra VM i 1985. Øvelser med jaktstart i kombinert har fortsatt «Gundersen» som navn.

I langrennet gikk kombinertløperne tradisjonelt i klassisk stil (diagonalgang og staking), men skøyting ble tillatt når den teknikken kom for alvor på 1980-tallet, og alle konkurranser har siden blitt arrangert som fristil.

Statusen til kombinert som idrett har jevnlig vært under press fra 1960-tallet og framover. Vellykkede endringer i konkurranseprogrammet og stor popularitet i viktige vintersportsnasjoner som Tyskland og Norge har vært viktige faktorer for idretten. I 2022 la IOC nytt press på kombinertsporten ved å så tvil om grenens plass i de olympiske leker. Ifølge IOC er kombinert den minst populære av idrettene i vinterlekene. IOC sa også nei til søknaden fra FIS om å inkludere en kombinertøvelse for kvinner og en blandet lagkonkurranse i OL i 2026.

Kombinert er en svært krevende idrett, siden arbeidskravene til en skihopper og en langrennsløper er vidt forskjellige og i stor grad motstridende. Siden 1960-tallet har de beste kombinertløperne vært spesialister i kombinert og sjelden deltatt i rene konkurranser i hopp eller langrenn. Det finnes imidlertid eksempler der de beste hopperne har hevdet seg godt i spesialkonkurranser i hopp, i nyere tid har Jarl Magnus Riiber hevdet seg godt i det norske mesterskapet. Flere av de beste langrennsløperne i kombinert har deltatt i internasjonale mesterskap i langrenn, blant annet Hannu Manninen og Trond Einar Elden.

Kvinner i kombinert

I 100 år var kombinert en idrett med kun konkurranser for menn. Tidlig på 2010-tallet begynte arrangører i Norge og Tyskland å avholde mindre konkurranser også for kvinner. I 2016 ble kombinert for kvinner en NM-øvelse. Året etter ble det arrangert offisielle internasjonale konkurranser som en kontinentalcup. Deretter har utviklingen gått raskt med verdenscup fra 2020 og deltagelse i VM i 2021, der 31 løpere fra 10 nasjoner deltok.

Norge og norske utøvere har spilt en aktiv rolle i å fremme øvelsen internasjonalt. IOCs avgjørelse om å ikke inkludere kombinert for kvinner i OL i 2026 har ført til en rekke markeringer til støtte for utøvernes kamp for OL-deltagelse.

Største utøvere

De første store kombinertutøverne internasjonalt var Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten med gull i OL. Tom Sandberg vant VM-gull på hjemmebane i Oslo i 1982 og OL-gull i Sarajevo i 1984, mens Fred Børre Lundberg vant OL-gullet på hjemmebane på Lillehammer i 1994. Både Lundberg og Bjarte Engen Vik ble også verdensmestere flere ganger.

Ulrich Wehling fra Øst-Tyskland ble den første kombinertløper med OL-gull i tre vinterleker på rad fra 1972 til 1980. Tyskerne har også senere ofte vært de norske løpernes hovedmotstander, blant annet ble Ronny Ackermann den første med tre strake individuelle VM-gull fra 2003 til 2007.

I olympiske leker er Jørgen Graabak mestvinnende utøver med sine fire OL-gull.

Samppa Lajunen fra Finland ble i 2002 den første kombinertløper med tre gull i samme OL, mens Hannu Manninen lenge hadde rekorden for antallet verdenscupseirer før han ble passert av Jarl Magnus Riiber i 2022.

Gyda Westvold Hansen vant det første verdensmesterskapet for kvinner i 2021. Hun har også dominert de første sesongene med verdenscup for kvinner og har flest enkeltseirer i verdenscupen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Ane Tange

Hei, er det ikke på tide å oppdatere denne artikkelen? Fjerne menn i første setningen? Og inkludere informasjon om kvinnelige utøvere og prestasjoner?

skrev Jørn Sundby

Hei, takk for kommentar! Jo, denne er markert som utdatert hos oss og ny artikkel er under arbeid.
mvh
Jørn
Fagansvarlig

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg