kollusjon

Uttale
kollusjˈon
Etymologi
av lat.

Innhold

avtale mellom impliserte parter eller vitner om å skjule sannheten for rettsmyndighetene, f.eks. ved falsk forklaring. En mistenkt kan pågripes og fengsles bl.a. når det er særlig grunn til frykt for kollusjon (straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 171 nr. 2, jfr. § 184).

Videre lesning