art i familien Erythroxylaceae. Kokabusken har gulhvite blomster, ordnet i knipper, og rød steinfrukt. Det læraktige, ovale eller lansettformede bladet har karakteristiske buelinjer om midtnerven. Kokabusken stammer fra Sør-Amerika. Den dyrkes først og fremst på østskråningen av Andes, i Bolivia, Colombia og Peru, men er også innført til Sørøst-Asia.
Kokabusken er blant de eldste amerikanske kulturplantene. Arkeologiske funn fra 3000 f.Kr. vitner om tygging av kokablad. Siden da har indianerne brukt koka pga. den smertelindrende og stimulerende effekten. Den skyldes at bladene inneholder kokain og mer enn 20 andre alkaloider. Dessuten er kokabladene rike på mineraler og vitaminer. Hos inkaindianerne var kokabusken en hellig plante som hadde en sentral rolle i religionen. Også i dag er koka et symbol for indiansk kulturell identitet. Den er viktig i antropomedisinen og inngår i mange tradisjonelle ritualer.
I den vestlige verden har synet på kokabusken variert. På midten av 1500-tallet ble den fordømt fordi den var nært knyttet til indiansk religion. I 1865 markedsførte italieneren Angelo Mariani en vin blandet med kokaekstrakt, noe som fikk pave Leo 13 til å prise ham som en velgjører for menneskeheten. I 1886 ble leskedrikken Coca-Cola oppfunnet, den inneholdt til å begynne med kokaekstrakt. Omtrent samtidig benyttet bl.a. Sigmund Freud koka i medisinsk behandling.