Koffein er det virksomme stoffet i blant annet kaffe, cola, te, energidrikker og kakao.
Avhengig av styrken inneholder en vanlig kopp kaffe omtrent 150 milligram koffein og en tilsvarende kopp te om lag 50–75 milligram. En kopp kakao eller et glass cola inneholder litt under 50 milligram koffein.
Koffein stimulerer hjernevirksomheten og respirasjonssenteret, reduserer nervenes reaksjonstid og motvirker søvnighet. Det øker hjerterytmen og utvider hjertets arterier og en del andre blodårer. På hjernens blodårer virker imidlertid koffeinet forsnevrende.
Det virker vanndrivende og øker urinproduksjonen i nyrene. Det blir brukt i medisinen som stimulerende middel ved visse alkaloidforgiftninger. Koffein blir også brukt som smertestillende og febernedsettende middel ved migrene, ofte sammen med fenazon.
Store doser fremkaller hodepine og uro.
Koffein tas opp i tarmen, og når toppnivå i blodet etter om lag 30–45 minutter. Normal halveringstid i kroppen er rundt 3,5–5 timer. Koffein omdannes i leveren av et enzym kalt cytokrom P450 1A2 (CYP1A2) til teobromin, teofyllin og paraxantin.
Leverenzymet CYP1A2 kan påvirkes av flere faktorer. Tobakksrøyking vil øke effektiviteten til CYP1A2 slik at mengden koffein tilgjengelig i kroppen reduseres med rundt 50 prosent. Dette medfører at koffeins effekter på kroppen avtar raskere hos dem som røyker enn hos ikke-røykere. Legemidler som inneholder østrogen, for eksempel p-piller, reduserer hastigheten til CYP1A2. Omdannelsen av koffein går tregere, og effekten av koffeinet i kroppen varer lenger.
Et vanlig norsk kaffe- og teforbruk gir ikke så store koffeinmengder at det er skadelig, men for mange kan koffein forårsake hjertebank, søvnforstyrrelser og abstinenssymptomer. Abstinenssymptomene går imidlertid over i løpet av få dager. Svært store doser, det vil si ett gram eller mer, kan fremkalle forvirringstilstander og kramper. Dødelig dose hos menneske er i gjennomsnitt 5–10 gram, noe som tilsvarer å drikke 50–100 kopper filterkaffe på en gang.
Diterpener i kaffen kalt kahweol og cafestol er vist å ha en kolesteroløkende effekt. Disse stoffene filtreres i stor grad vekk i filterkaffe.
Koffein er et alkaloid. Kjemisk er koffein et purin, og tilhører stoffgruppen metylxantiner. Denne stoffgruppen omfatter også teofyllin, som særlig finnes i te, og teobromin, som særlig finnes i kakao.
Koffein danner hvite, silkeglinsende krystallnåler, uten lukt, med bitter smak. Det har kjemisk formel C8H10N4O2. Koffein er løselig i to deler kokende vann, i 60 deler kaldt vann og i 100 deler alkohol.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.