kodeteori

Moderne kodeteori benytter metoder fra abstrakt og lineær algebra for å utvikle koder som gir effektiv ressursutnyttelse og god sikkerhet for å oppdage og rette feil som kan oppstå under digital lagring og/eller overføring av data. En enkel, men svært ressurskrevende måte er å sende det aktuelle signalet mange ganger, slik at en feil i en av overføringene vil oppdages når man sammenligner med de andre. Den enkleste metoden for å oppdage en enkelt feil i en streng med binære tall, er bruk av kontrollsiffer.

Avanserte koder kan både oppdage flere feil og rette dem. Feil kan oppdages ved at man kontrollerer om det signalet man mottar er et gyldig kodeord, det vil si om det er et signal som kan fremkomme ved bruk av den aktuelle koden. Imidlertid har slike feilrettende (feilkorrigerende) koder den begrensning at dersom overføringen har ført til svært mange feil, vil de ikke alltid kunne oppdages.

En feilrettende kode kan ikke oppdage feil som fører til at man får et annet gyldig kodeord enn det riktige. Dette kan for eksempel illustreres ved bruken av automatiske stavekontroller: Dersom ordet kontroll ved en trykkfeil har blitt til kontrotl, vil en automatisk stavekontroll oppdage (og rette) det. Hvis det derimot er flere trykkfeil, og ordet har blitt til kontrast, vil ikke dette oppdages, da kontrast også er et gyldig ord.

Et eksempel på anvendelse av slike koder er CD-plater, der dataene lagres ved bruk av feilrettende koder som kan rette inntil 4000 feil. Lignende koder benyttes i all digital dataoverføring.

• kommunikasjonsteknologi
• kode