Kobbermalm

Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.

Kobbermalm
Av /Naturhistorisk museum/UiO.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kobbermalm, bergart som inneholder nok kobbermineraler til å kunne anvendes som råmateriale for fremstilling av metallisk kobber.

Forekomst

Kobber forekommer naturlig i cirka 160 forskjellige mineraler. De økonomisk viktigste er de som er bundet til svovel (sulfider):

I varme og fuktige strøk finnes i tillegg flere viktige kobbermineraler som dannes sekundært ved atmosfærisk påvirkning og forvitring i dagnære deler av kobberholdige sulfidforekomster, for eksempel:

I kobbermalmene opptrer kobbermineralene oftest i blanding med forskjellige andre mineraler av større eller mindre verdi. Ved gruvedrift må de verdiløse bestanddelene fjernes i størst mulig grad og de verdifulle konsentreres i egne konsentrater (se oppredning).

Geologisk opptreden og dannelsesmåte

Kobber finnes i mange store malmforekomster med vidt forskjellig geologisk opptreden og dannelsesmåte. Etter dannelsesmåten kan de deles inn i fire hovedtyper:

  1. magmatiske
  2. hydrothermale
  3. vulkansk-sedimentære malmer
  4. sedimentære malmer

For nærmere forklaring, se malm.

I de tre første hovedtypene er kobberet skilt ut under ulike stadier av avkjøling og størkning av bergartssmelter (magma) i jordskorpen. I den fjerde typen er kobberet kjemisk utfelt på hav- eller sjøbunn, uten noen synlig vulkansk tilknytning eller medvirkning.

Magmatiske kobbernikkelmalmer

Magmatiske kobbernikkelmalmer er oftest av prekambrisk alder med ujevn global fordeling. Viktigst er forekomster ved Sudbury i Canada, i Australia, og i Russland, blant annet på Kola.

Det finnes mange små, nedlagte forekomster i Norge. Størst av disse er Flåt nikkelgruver i Evje.

Hydrothermale kobbermalmer

I hydrothermale kobbermalmer er kobberet er «kokt» ut av sure, granittiske bergartsmelter og avsatt i små sprekker og årer. Når store bergartsvolum gjennomsettes av et nettverk av slike årer, taler man om de såkalte «porphyry copper»-forekomstene. Disse er spesielt utbredt i Stillehavsregionen, særlig i et belte langs vestkysten av Sør- og Nord-Amerika.

Malmtypen står for en vesentlig del av verdens kobberproduksjon og -reserver. De fleste av disse er dannet i tertiær, dvs. av relativt ung alder.

Vulkansk-sedimentære malmer

Vulkansk-sedimentære malmer er utfelt direkte fra varme kilder på havbunnen. Forekomstene er gjerne svovelrike og består ofte av massiv svovelkis, samt en del kobberkis og sinkblende. Typen er globalt utbredt, også i tid.

De største enkeltforekomstene ligger i Huelvadistriktet i Spania og tilgrensende områder av Portugal, med drift tilbake i romersk tid.

Mange av de gamle og tradisjonsrike bergverkene i Norge har hatt denne malmtypen som reservegrunnlag, blant annetVigsnes Kobberverk på Karmøy, Folldal Verk, Løkken Gruve (Orkla), Røros Kobberverk, Grong Gruber og Sulitjelma Gruber.

Rene sedimentære kobbermalmer

Rene sedimentære kobbermalmer finnes i enkelte meget store felter med vid utbredelse; mange store og rike forekomster av senprekambrisk alder ligger som perler på en snor i det «Sentral-Afrikanske Kobberbelte» i Zambia og Kongo.

I Europa finner vi den noenlunde tilsvarende, men fattigere Kupferschiefer (jfr. kobberskifer). Denne er dannet i permtiden, og har meget stor utbredelse i Tyskland og Polen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Milla Refsnes-Jensen

Hvilke miljøutfordringer er det ved produksjon av kobbermalm?

svarte Ola Nordal

Hei Milla. Dessverre har vi ingen fagansvarlig for malmer for tiden, og jeg kan ikke si noe spesifikt om utvinning av kobbermalm ut over at alle menneskelige inngrep i naturen har miljømessige konsekvenser. Miljødirektoratet har en nettside om forurensning, der det blant annet tas opp foruresning fra nedlagte gruver. Håper den kan være til hjelp. Beste hilsen Ola i SNL-redaksjonen

svarte Ola Nordal

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg