Brunalgen knapp- og remtang - Himanthalia elongata
Først i vekstfasen ser Himanthalia elongata ut som en liten skål eller «knapp» med stilk. Da kalles algen «knapptang». Denne knappen er kun 2–4 centimeter bred og kan bli opptil fem centimeter høy. Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø i Nordland fylke.
Brunalgen knapp- og remtang - Himanthalia elongata
I sommerhalvåret vokser det smale, remlignende bånd opp fra midten av de små knappene til knapptangen (Himanthalia elongata). På grunn av dette karakteristiske utseendet er denne brunalgen også kjent som «remtang». Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø, i Nordland fylke.
Brunalgen knapp- og remtang - Himanthalia elongata
Båndene, som har en læraktig tekstur, kan bli opptil to meter lange. Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø, i Nordland fylke.

Knapp- og remtang er en brunalge i ordenen Fucales.

Faktaboks

Også kjent som
remtang
Vitenskapelig navn
Himanthalia elongata
Beskrevet av
(Linnaeus) S.F.Gray
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Globalt er forekomsten av knapp- og remtang begrenset til Nordøst-Atlanteren. Arten forekommer også langs kysten av Storbritannia, Irland og Færøyene, samt videre sørover langs atlanterhavskysten til Portugal.

I Norge finnes knapp- og remtang vanligvis i den nedre delen av tidevannssonen på moderat utsatte steder langs kysten fra Aust-Agder til Vest-Finnmark.

Tangen kan også finnes ned til noen få meter under havoverflaten. Hvis remmene rives av knappene, for eksempel under sterk storm, kan de drive med strømmen på havoverflaten. Dette gjør at man noen ganger kan finne brunalgen på steder der den egentlig ikke forekommer.

Livsfaser og forplantning

At arten har to norske navn skyldes at knapp- og remtang forekommer i to ulike livsfaser som ser svært ulike ut.

Først, i vekstfasen, ser algen ut som en liten skål eller som en knapp med stilk. Det vegetative plantelegemet, tallus, har form av en knapplignende skive som er festet til underlaget med en kort stilk. Da kalles algen knapptang. Denne knappen er kun 2–4 centimeter bred og kan bli opptil fem centimeter høy. Algen vokser i fjæresonen og er forankret til fjell ved hjelp av en liten hefteskive. Hver knapp er en individuell makroalge, men ofte vokser flere knapper tett sammen.

Når knapp- og remtangen blir kjønnsmoden, vokser det ut opptil to meter lange, gaffelgrenete skudd med en læraktig tekstur; smale, remlignende bånd – såkalte reseptakler – opp fra midten av de små knappene, og som inneholder de kjønnete formeringsorganene. I denne tilstanden kalles algen remtang. Remtangens brune eller olivenbrune remmene bærer kjønnscellene til neste generasjon. I så henseende er knapp- og remtangen unik fordi den bruker nesten all sin energi på å danne biomasse som utelukkende brukes til reproduksjon.

I løpet av sommeren og høsten slippes kjønnscellene ut i sjøvannet omkring algen, og de hannlige og hunnlige kjønnsceller må finne hverandre i havet. De kommer fra forskjellige individer fordi remtangen er såkalt særbu. Etter befruktning vokser frøplantene opp til nye knapper.

Etter at remmene slipper kjønnscellene, går de i oppløsning. De gamle knappene forsvinner også, fordi de bare kan danne de lange remmene én gang.

Økonomisk utnyttelse

Knapp- og remtang er en spiselig makroalge. Den har et høyt fiberinnhold, og er en god kilde til kalium, kalsium, magnesium og vitamin C. Innholdet av tanniner gjør dessuten at tangen har antioksidantegenskaper.

Forskere har undersøkt hvordan algen kan brukes som ingrediens i ulike kjøttprodukter, for eksempel for å forbedre tekstur. I Frankrike og Irland omsettes remtang som matalge under navnene sjøspagetti og sjøbønner. Til dette bruk blir de lange remmene først høstet og tørket, senere kuttet til fingerstørrelse og pakket. Etter bløtlegging i vann kan bitene brukes i for eksempel salater. Remtangen er mild på smak.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

knapp- og remtang
Himanthalia elongata
Artsdatabanken-ID
107217
GBIF-ID
3197836

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg