betegnelse brukt i oldkirken om dem som var valgt til et kirkelig embete, dss. kleresi, motsatt legfolk (laici). Klerus danner i den romersk-katolske kirke en særlig åndelig (geistlig) stand, og betegner vanligvis diakoner, prester og biskoper, dvs. de som har fått del i ordinasjonens sakrament.
klerus
- Uttale
- klˈerus
- Etymologi
- av gr. 'lodd', eg. 'loddkasting, det som er tildelt ved loddkasting'