klerk

Etymologi
av lat.

geistlig person i den romersk-katolske kirke (fra prest ned til sub-diakon), også om yngre person under geistlig opplæring som gikk presten til hånde under gudstjenesten.

Senere om sekretær, skriver, særlig hos fyrste; nå mest om kontorist eller agent hos skipshandler (eng. clerk).