Klegg. Storklegg, Tabanus sp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Nærbilde av en storklegg-hunn.
Klegg er en insektfamilie med kraftige fluer der hunnen suger blod og hannen lever av blomstersaft. Noen typer klegg kan være plagsomme for mennesker. Kleggbitt gir ofte en kraftig, rød hevelse på huden. Noen kan få allergiske reaksjoner. Det er rundt 4000 kjente kleggarter i verden. 37 av dem lever i Norge.
Klegg kan bli mellom 7 og 30 millimeter lange. Kleggene har store øyne og regnbuefargede bånd eller flekker på de brede vingene. De har kraftige stikke- og sugesnabler, og hos den afrikanske Pangonia-kleggen kan snabelen være dobbelt så lang som kroppen.
De fleste kleggartene er solskinnsdyr. Oftest sitter kleggen på offeret når den suger blod, men Pangonia-artene holder seg flygende under blodsugingen.
Kleggene legger eggene sine i klumper og nær vann. De sylindriske larvene har ofte ringformede vorter rundt leddene. De fleste klegglarver lever som rovdyr i vann eller fuktig jord.
Artene i slekten storklegg (Tabanus) angriper som oftest store pattedyr. De seks norske artene er våre største klegger og kan bli opptil 24 mm lange. De flyr med en summende lyd. En av de vanligste norske artene er kuklegg. Den er meget stor med gråsvart bryst og en mørk, vepselignende bakkropp. Hunnen suger blod av hester og kveg, særlig i nærheten av skog. Den kan av og til stikke mennesker.
Regnklegg-hann, fotografert av Sandy Rae, tilgjengelig under CC-BY-SA-2.0.
Det finnes to norske arter av regnklegg (Haematopota). De er blant de minste kleggene, og er gråaktige med hvitspettede vinger. Regnklegghunnene stikker oftest på regntunge og fuktige dager. Både regnkleggene og blindingene, Chrysops, er kjent som pågående blodsugere på mennesker. De summer lavt og man legger først merke til dem når de stikker. Blindingene er middelsstore klegger som er lett gjenkjennelige på de mørke tverrbåndene på vingene. De stikker ubehagelig.
Klegg finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis, men de fleste artene lever i tropene. Når det er svært store svermer av klegg et sted er det oftest umulig for mennesker og husdyr å være ute om dagen. Klegg kan overføre sykdommer når de stikker, som miltbrann, afrikansk kvegpest og husdyrsykdommen surrah. I Vest-Afrika er den bærer av en rundorm, Loa loa, som kan forårsake infeksjonssykdommen loiasis. Klegg som sykdomsbærere er ikke et problem i Nord-Europa.
I gamle dager trodde man at urolig klegg varslet om regn.
Klegger tilhører underordenen laverestående fluer eller Brachycera.
Tabanidae, klegg. Foto fra: Midtsjælland
Tabanidae, klegg. Foto fra: Viken, Sverige
Tabanidae, klegg. Foto fra: Viken, Sverige
Tabanidae, klegg. Foto fra: Viken, Sverige
Tabanidae, klegg. Foto fra: Holmegård Mose, Sjælland
Tabanidae, klegg. Foto fra: Fensmark skov
Kommentarer (3)
skrev Vinicius Souza
bildet av forfatterskapet mitt har en feil i navnet mitt i sitatet, det er bildet med fluen som flyr, grønn bakgrunn, mitt fulle navn er Vinícius Rodrigues de Souza, forkortet til Vinícius R. Souza
svarte Synøve Kamøy
Hei, Vinícius!
Takk for at du gjorde oss oppmerksom på det - det er nå rettet opp i. //Thanks for letting us know - the misspelling has now been corrected.
Vennlig hilsen,
Synøve Kamøy
skrev Sverre Olav Lundal
Ad klegg og folketru: i dag er det mykje klegg ute etter blod, og det er varsla regn til kvelden...
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.