klaver – musikk

Uttale
klavˈer
Etymologi
av lat. 'nøkkel'

fellesbetegnelse for strengeinstrumenter med klaviatur. Har sin opprinnelse blant klimpreinstrumenter, særlig det gamle greske monokord. Det første klaver, klavikordet, ble sannsynligvis til på 1300-tallet, snart etterfulgt av cembaloen. Disse ble på 1700-tallet fortrengt av hammerklaveret. Klaver bygges nå i to hovedtyper: piano, med vertikal klangbunn, og flygel, med horisontal klangbunn.

Et moderne klaver har toneomfang på sju oktaver. Det har to pedaler, en fortepedal til å forsterke tonen og en pianopedal til å dempe den, idet hammeren blir skjøvet litt til siden, så den bare slår an noen strenger av det settet som hører til hver hammer. Enkelte fabrikker, særlig Steinway, har prøvd å innføre en tredje pedal, mellom de to andre, prolongasjonspedal, som tjener til å la en enkelt tone eller akkord bli ved å klinge for seg under det videre spill.

Særlig kjente pianofabrikker er Erard, Broadwood, Bechstein, Blüthner, Ibach, Steinway, Chickering, Mason & Hamlin; kjente norske var Brødrene Hals, J. Knudsen, Grøndahl og Hellstrøm.