klasse – samfunnsvitenskap. I samfunnsvitenskapene er klassebegrepet knyttet til marxistisk teori, selv om det også brukes på en mer teorifri måte for å betegne at ulike yrkesgrupper kan ha ulik rang og ulike resursser. Ut fra marxistisk teori står klassene i industrisamfunnet i et direkte motsetningsforhold til hverandre hva deres interesser angår. Hovedmotsetningen vil gå mellom kapitalister, som eier produksjonsmidlene, og proletariatet, eller arbeiderklassen, som er henvist til å selge sin arbeidskraft. I tillegg til disse to klassene opererte Marx med småborgerskapet, et mellomsjikt bestående av håndverkere, familiebaserte handelsmenn og selvstendige bønder som ikke baserte sin virksomhet på leid arbeidskraft. Marx mente at den teknisk-økonomiske utviklingen ville skvise ut dette mellomsjiktet, og at motsetningene mellom kapitalister og proletarer ville skjerpes. Han forutså ikke utviklingen av en ny, stor middelklasse av bl.a. funksjonærer og profesjonelle yrker. Den statlig ledede utjevningspolitikken kom også etter Marx.
Klassebegrepet er omstridt, og mange samfunnsforskere har heller villet snakke om sosial lagdeling og bruke kombinerte mål på utdanning, yrke, inntekt, anseelse og innflytelse som kriterier for vertikale sosiale inndelinger. Det er likevel en utbredt enighet om at klasseinndelingen, særlig i det tidlige industrisamfunnet, har hatt sine særpreg som har gjort denne formen for sosial inndeling forskjellig fra det tidligere stendersamfunnet, og også fra kastesamfunn, bl.a. ved en større mulighet for sosial mobilitet mellom klassene.