klan

Klaner spiller ofte en betydelig rolle som politiske og religiøse enheter. I mange samfunn er en klan knyttet til et bestemt område (lokal klan), og de forskjellige klaner danner da politiske enheter. Der hvor de ikke er innordnet i en sentral stamme- eller statsorganisasjon, er de samfunnets største politiske grupper.

Særlig i lokale klaner identifiserer hvert medlem seg politisk med sin klan, som også svarer for de enkelte medlemmers handlinger utad. Individets sikkerhet er da garantert av klanen; overgrep av enhver art vil kunne føre til represalier fra den samlede klan. Likeledes vil de enkelte medlemmer få økonomisk hjelp fra sine klanslektninger, og må yte sin del av hjelpen til andre medlemmer. Klanen har felles religiøs kult, og de eldste lederne foretar vanligvis rituelle handlinger på vegne av hele gruppen.

I de fleste samfunn som har en klanorganisasjon, må medlemmene finne sine ektefeller i andre klaner (se eksogami). Ettersom medlemskapet er bestemt ved avstamning i én linje, vil ekteskap innen gruppen skape uklarhet i de innbyrdes forholdene i klanen så vel som i hele klanens forhold til andre slike grupper. Dette henger ofte sammen med at giftermål mellom medlemmer av ulike klaner danner grunnlag for politiske allianser.

Klanen kan være en udifferensiert enhet, eller den kan være inndelt i lignende, mindre enheter (se ættelinjer). Klaner som ikke er lokalisert, forekommer også i en rekke samfunn. Medlemmene av en enkelt klan lever da spredt over hele stammeområdet, og utenfor dette. I slike tilfeller har klanen oftest ikke så mange funksjoner, og er løsere organisert.

I sosialantropologisk litteratur er det liten entydighet i bruken av ordet klan. Enkelte forfattere har brukt uttrykket om matrilineære, lokale klaner, mens de kaller patrilineære grupper av samme type for gens. Andre bruker ordet sib (sippe) som fellesbetegnelse for alle typer klaner.

• Klaner i Skottland
• Slektskap
• Ætt
• Stamme