opprinnelig brukt om medlemmer av en religiøs bevegelse på 1100-tallet som ble forfulgt av paven, se katarer. Ordet ble senere betegnelse på en person som bevisst hyller (og søker å utbre) en lære som avviker fra den offisielle kirkes, særlig på viktige punkter, og som standhaftig holder fast på sitt avvik; dvs. vranglærer.
Kjetter brukes også om person med meninger som avviker fra vedtatte (særlig religiøse) oppfatninger og som i alminnelighet ansees som forargerlige.