Kjønnsforskning er en tverrfaglig vitenskapelig disiplin som analyserer betydningen av kjønn og kjønnsroller i samfunnet. I løpet av 1980-årene ble det etablert sentre for kvinneforskning ved alle de fire universitetene som da fantes i Norge, og der foregår det både humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig kvinne- og kjønnsforskning.

Faktaboks

Også kjent som

kvinne- og kjønnsforskning

Historikk

I løpet av 1980- og 1990-årene ble det utviklet et utstrakt forskningssamarbeid både mellom de nordiske landene og på tvers av faggrenser. I dag finnes nærmere tjue kvinneforskningssentre i de nordiske landene, og i alle landene utgis det ett eller flere nasjonale tidsskrifter for kvinne- og kjønnsforskning. I Norge ble tidsskriftet Kvinneforskning etablert i 1977. Det endret navn i 2005 til Tidsskrift for kjønnsforskning, og det utgir hovedsakelig artikler på norsk, men også dansk, svensk og engelsk.

En viktig milepæl i norsk kjønnsforskning var opprettelsen av Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (NAVF) sekretariat for kvinneforskning i 1977, under ledelse av psykolog Hanne Haavind. I perioden 1982 til 1987 utga Universitetsforlaget serien «Kvinners levekår og livsløp», redigert av Helga Hernes. Målet med serien var å fremheve sentrale vitenskapelige bidrag innen norsk forskning på kvinners levekår, som sprang ut av NAVFs forskningssatsing på slutten av 1970-tallet. Flere av de totalt 17 bøkene som ble utgitt i serien har fått stor betydning for norsk kjønnsforskning, blant annet Helga Hernes' Staten – kvinner ingen adgang? og Tove Stang Dahls to bind om kvinnerett.

I 1996 ble det første tverrfaglige kjønnsforskningsprogrammet i Forskningsrådet startet opp, Kjønn i endring: institusjoner, normer, identiteter. Målet med denne satsningen var todelt; den skulle styrke kvinne- og kjønnsforskningen som et selvstendig forskningsfelt, samtidig som det skulle bidra til å styrke forskning på kjønn innad i de ulike vitenskapsgrener. Felles for begge satsningene var finansiering av doktorgrader, slik at rekrutteringen til norsk kjønnsforskning økte. Det var også et uttalt mål at kvinneforskningen i økende grad skulle integrere forskning på tilgrensende tema som skeiv seksualitet og mannsforskning. Frem til avslutningen av forskningsprogrammet i 2001 hadde totalt ti doktorgrader blitt finansier, i tillegg til ti postdoktor- og kvalifiseringsstipend. I tillegg ble det lagt vekt på å legge til rette for å bygge forskningsnettverk gjennom seminarer. Denne satsningen ble både den første og siste store finansieringssatsningen på tverrfaglig kjønnsforskning i Norge.

Likestilling

At likestilling ikke bare er et kvinnespørsmål, men noe som omfatter begge kjønn, har fra starten av vært et premiss i norsk og nordisk likestillingspolitikk. Det er unikt i internasjonal sammenheng, og dette har også åpnet opp for et samarbeid mellom kvinne- og kjønnsforskerne og det som internasjonalt begynner å etablere seg som et eget felt for mannsforskning.

I Norden har kvinne- og kjønnsforskning allerede fra begynnelsen av 1970-årene hatt to beslektede formål. Det ene har vært å synliggjøre kvinners erfaringer, livsløp og levekår. Det andre har vært å vise betydningen av kjønn som organiserende prinsipp, både kulturelt, sosialt, politisk og vitenskapelig. Det har siden etableringen av kvinne- og kjønnsforskning på 1970-tallet vært en spenning mellom behovet for å belyse kvinnens særlige utsatte posisjon på den ene siden, og nødvendigheten av å studere kjønn som et fenomen i seg selv på den andre siden. Det har vært knyttet særlig bekymring for at et skifte i fokus fra kvinner til kjønn innebærer at kvinners særlig utsatte posisjon får mindre oppmerksomhet.

Tidligere ble denne feministiske forskningen bare kalt «kvinneforskning», men i dag brukes betegnelsen «kvinne- og kjønnsforskning», som henspiller både på de to ovennevnte aspekter, og på erkjennelsen av at det ikke kun er kvinner som er kjønn.

Den nordiske kvinne- og kjønnsforskningen har fra starten av vært sterkere orientert mot likhetstenkning enn den amerikanske og europeiske forskningen. Områder som utdanning, arbeid, politikk, sosial reproduksjon og dagliglivets organisering har vært sentrale forskningsfelt, mens blant annet forskning på kropp, identitetsdanning, sosialisering og mentalitet har stått svakere, og har for alvor kommet i fokus først de senere år.

Nettopp fordi Norge og Norden blir sett på som foregangsland for likestilling, og fordi den nordiske kvinne- og kjønnsforskningen har forsket særlig mye på likestilling og politikk, er det stor interesse for Norden blant internasjonale kvinne- og kjønnsforskere.

Internasjonaliseringen synliggjøres også ved at en stadig økende andel artikler og forskningsresultater fra nordiske kvinne- og kjønnsforskere utgis på engelsk og at den nordiske kvinneforskning i dag også har sitt eget engelskspråklige tidsskrift, «NORA – Nordic Journal for Women's Studies».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lorentzen, Jørgen og Wenche Mühleisen (2006). Kjønnsforskning. En grunnbok. Universitetsforlaget.
  • Mortensen, Ellen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson (2008). Kjønnsteori. Gyldendal Akademisk.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg