et ord med variert innhold som oftest brukes om sanselige forhold mellom mann og kvinne (eller to av samme kjønn), om forhold mellom familiemedlemmer (morskjærlighet, søskenkjærlighet), eller om en egenskap ved Gud. I dagligtale brukes ordet også (mer eller mindre overfladisk) om menneskers forhold til andre ting (hjemstedet, kunsten, mat og drikke osv.).
Innen psykologi og filosofi
Innen psykologi og filosofi finnes det mange forsøk på å gi en allmenngyldig definisjon av kjærlighet. Noen ser kjærlighetens vesen i et avhengighetsforhold mellom subjektet og dets kjærlighetsobjekt, jfr. Augustin og Friedrich Schleiermacher om menneskets kjærlighet til Gud og barns kjærlighet til foreldre. Thomas Aquinas definerer kjærlighet som «det å ville noe godt for en annen». I moderne tid har man ofte festet seg ved den romantiske kjærlighet og dens karakteristiske uttrykk, forelskelsen. Så å si all moderne psykologi anerkjenner imidlertid de skiftende menneskelige behov for kjærlighet som grunnleggende for mental helse og utvikling fra spedbarnsstadiet til alderdommen.
I religiøs sammenheng
I religiøs sammenheng legges gjerne stor vekt på skillet mellom eros og agape. Det siste er en ikke-sanselig form for kjærlighet, f.eks. Guds kjærlighet til menneskene og menneskers kjærlighet til Gud. Dette kjærlighetsbegrepet er frigjort fra det kroppslige, og må tenkes som en følelse som vekkes og næres av innsikt i eller erkjennelse av et objekts fullkommenhet eller verdifulle egenskaper.
Innenfor etisk og religiøs tenkning skilles noen ganger mellom lovens og nådens (kjærlighetens, barmhjertighetens) orden, der hvor behovet for kjærlighet er viktigere enn de fortjenester man har innlagt seg. Dette svarer teologisk til henholdsvis Det gamle og Det nye testamente. Moderne moralfilosofi viser at disse to grunnverdiene i menneskelig liv, nemlig rettferdighet og kjærlighet, ikke lar seg redusere til eller utlede av hverandre. De er livsviktige og vanskelige å forene, men hører til grunnsteinene i all menneskelig samfunnsdannelse.