Kirlianeffekten er en fysikalsk-kjemisk prosess som gir fargebilder av en strålekrans omkring biologiske objekter, utviklet av russerne Semion og Valentina Kirlian. Effekten oppstår ved bruk av høyfrekvent vekselspenning. Effekten kan brukes til å lage kirlianfotografier, der man visualiserer koronautladning fra planter, dyr og mennesker. Fotografiene fremtrer som en strålekrans rundt den fotograferte gjenstanden.
kirlianfotografi
I 1939 utviklet det russiske ekteparet Semion og Valentina Kirlian en ny fotograferingsteknikk og eksperimenterte de kommende årene med å lage kirlianfotografier av hender, blader og annet plantemateriale. Først i 1958 publiserte de sine resultater.
Dette arbeidet ble kjent i vesten først i 1970-årene. Effekten ble studert av russiske forskere i 1970-årene. Dette forskningsområdet har kun i liten grad vært fulgt opp i vesten, muligens fordi denne fotograferingsteknikken har vært mye brukt innen alternativ medisin som et verktøy for å stille diagnoser.
Slike bilder har både vært brukt i kunstnerisk sammenheng og – mer kontroversielt – som hjelp til å stille diagnoser innenfor området alternativ medisin. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at dette kan brukes som et hjelpemiddel til å fastslå en persons helsetilstand.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.