Kilereim med flere kilespor.
Kilereim med flere kilespor.

Kilereim er et type belte (reim) med kileformet tverrsnitt som brukes til kraftoverføring. Kilereimer er vanlig både i alle typer kjøretøy og i industrien. Denne type belte kom i bruk for å erstatte flatbelter, som krevde posisjonering for ikke å gli av hjulene og og dermed var mindre effektive. Reimdrift foretrekkes ofte der tilgjengelighet for service er viktig, og der et tannhjulsystem ville bli for kostbart, omfattende og tungt.

Faktaboks

Også kjent som

drivreim

Effektiviteten i kraftoverføringen bestemmes av friksjonen mellom de hjulene kilereimen løper over, det utgis tabeller over forholdet mellom stramming, reimtype og innspenningskraft.

Bruksområde

Kilereim brukes ofte ved kraftoverføring fra elektromotorer og dessuten ved overføring av kraft fra veivaksel (forbrenningsmotorer) til drift av komponenter som generator, vannpumpe, AC kompressor, servopumpe med flere. Men brukes også i industrien til drift av feks dreiebenker og til kraftoverføring til hydraulikkpumper med mer. I industrien har kilereimer varierte bruksområder.

Ulike typer kilereimer

Kilereimer finnes i mange utforminger og styrkegrader alt etter bruksområde. De finnes med en «stor» kileformet utførelse, til mange kileformet «tenner» ved siden av hverandre (se bilde også kalt multireim). Reimene er som oftest produsert i syntetisk gummi med forsterkninger inne i reimen av et belte av vevd tråd eller ståltråd, men også andre forsterkninger/oppbygginger finnes (slik som aramid/kevlar).

Kilereimene har generelt stor friksjon og trekker med 1/3 av den stramming som er nødvendig for flate reimer. De brukes gjerne for store utvekslingsforhold og korte akselavstander.

Historie

Kilereimer ble oppfunnet i 1917 av John Gates ved amerikanske Gates Rubber Co., en av verdens største gummifabrikker som ikke produserer bilgummi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg