kidnapping

Kidnapping har lenge blitt benyttet som metode for å presse til seg penger, og en rekke slike saker har vakt oppsikt verden over, for eksempel Lindbergh-saken i 1932.

I de senere år er det blitt vanlig med en form for kidnapping som er over på kort tid, gjerne i løpet av noen få timer, og som går under navnet ekspress-kidnapping. Offeret blir bortført for eksempel i bil og kjørt til nærmeste minibank og tvunget til å ta ut penger. Formen sies å ha oppstått i Brasil og har spredd seg over hele verden.

Siden 1960-årene har revolusjonære grupper og terrorister i flere land tatt i bruk kidnapping som en vanlig del av sin politiske virksomhet. I en rekke tilfeller har slike grupper bortført helt sakesløse personer, for eksempel fremmede staters diplomatiske representanter i vedkommende land, dels for å få arresterte partifeller frigitt, dels som ren pengeutpressing. Særlig oppsikt vakte De røde brigaders bortførelse av og drap på den italienske politiker Aldo Moro i 1978.

Det forekommer at et lands myndigheter gir etter for kidnapperes krav og lar frigitte arrestanter fly sammen med kidnapperne til en stat som er villig til å ta imot. Slik ettergivenhet praktiseres i mindre grad nå enn før.

• gissel
• frihetsberøvelse
• menneskehandel
• barnebortføringsloven

• Foreign Policy Centre