En kenning er en omskrivningsteknikk i norrøn versekunst som består i at et substantiv blir erstattet med et annet substantiv som på en eller annen måte minner om det man tenker på.

Faktaboks

Også kjent som

kjenning

Dette blir «grunnord» i kenningen, og det blir «bestemt» ved hjelp av et annet nomen hentet fra et assosiasjonsmiljø som bringer tanken tilbake til det som skal uttrykkes: mann kan for eksempel være «stav», «alv», «ås» eller et nomen agentis som «utdeler», «svinger» eller «fôrer». Kjenneordet blir da en genitiv eller et sammensetningsledd fra «mannens» virkefelt: «sverdsvinger», «gullutdeler», «skipets alv», «ulvens fôrer» eller lignende. Blod ligner dugg, men hører hjemme på lik, kan altså kalles «likdugg».

Kenninger finnes i poetisk språk verden over, for eksempel «ørkenens skip», kamel. Norrøn diktning bruker det mer enn noen annen poesi, eddadikt mindre enn skaldekvad, som kan ha 3-, 4-, opptil 5-leddete kenninger, slik at de blir, og av og til er ment å være, gåter. Ordet kenning er også brukt i angelsaksisk og annen gammelgermansk poesi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg