Kayapó-samfunnet har sofistikerte sosiale og politiske organisasjonsformer samt en kompleks kosmologi (religion) som svarer på de økologiske utfordringene med en nomadisk tilværelse i en vill og farefull natur. Den lange historien som offer brasilianske kolonister har dessuten resultert i utstrakt ambivalens overfor utenverdenen.
En typisk kayapó-bosetning er formet som en sirkelformet rydning med en ring av familiehus ytterst mot skogbrynet og en åpen plass med to-tre mannshus i midten. Gutter og unge menn bor her til de gifter seg og flytter flytter inn i svigermors hus. Sosialt og politisk liv foregår på plassen i sentrum. Menn tilbringer tiden i mannshuset, eller de er på jakt, og stort sett alltid alene. Det de fanger leveres alltid til ektefellen og spises sammen med familie og venner. Kvinner har ansvar for alle gjøremål i hagebruket med unntak av felling av trær.
Kayapóer er monogame. Hvert hushold består av et eldre par og deres nærmeste slekt. I mannshusene danner imidlertid gutter og menn mannsforeninger på tvers av familietilknytningen. Hver forening er selvstendig slik at hele bosetningen befinner seg i gjensidig forpliktende familiære så vel som ikke-familiære relasjoner. Båndene befestes gjennom hyppige ritualer med dansing og festing med pynting og omfattende bruk av kroppsmaling. Menn rivaliserer om å lede sin egen forening så vel som om å representere hele bosetningen utad. Det finnes ikke noe fast lederskap.
En av betegnelsene som kayapóer bruker om seg selv er kaben mei som betyr «de som snakker vakkert». Det står i motsetning til dem som ikke kan språket eller lyver, men også til nødvendigheten av generøsitet og troverdighet for å rekruttere allierte og bygge en lederkarriere. Beslutninger om å rydde nye hager krever inngående kunnskap om hvordan jordsmonnet varierer langs elvebreddene samt veltalenhet for å kunne argumentere med jevnbyrdige. Samtidig ønsker folk besluttsomhet og kampvilje i relasjonene utad og særlig med de hvite. Med bakgrunn i slik rivalisering har samfunnet hele tiden et sett aspirerende høvdinger. Hvor utenforstående ser en «høvding» ser lokalbefolkningen en midlertidig talsperson med base i én forening eller familie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.