Nepeta cataria

Nepeta cataria, legekattemynte. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Nepeta cataria

Nepeta cataria, legekattemynte. Foto fra: Kalø Slotsruin, Djursland, Danmark

Nepeta Mussinii

Nepeta Mussinii, hagekattemynte. Foto fra: Botanisk hage, Paris

Kattemynte er en planteslekt i leppeblomstfamilien.

Faktaboks

Beskrevet av
Carl von Linné

Kattemynte har flerårige arter med blomstene i kranser i toppen av stengelen. Det finnes 250 arter. Ingen er opprinnelig viltvoksende i Norge, men et par arter finnes forvillet, blant annet legekattemynte og hagekattemynte.

Bladene er grovtannede, spisse/hjerteformede, 3–7 cm lange, med gråhåret underside. Blomstene sitter i tette blomsterkranser og er hvite eller blekfiolette.

Kattemynte er hjemmehørende i Europa, Asia og Afrika. Planten finnes tilfeldig forvillet i Norge.

Bruk

Unge blader egner seg best til matlaging og kan brukes i salater, sauser og stuinger. Bladene egner seg også til å gni inn i kjøtt før tilberedning og gir en fin myntesmak. Kattemynte er i tillegg velegnet til urtete.

Historie

Kattemynte ble innført til Norge av munker i middelalderen. Den ble først og fremst sett på som medisinplante og ble benyttet blant annet ved luftveisplager, diaré og kvalme.

Når katten er knyttet til plantens navn både på latin og i de fleste andre språk, er det fordi katter oppfører seg merkelig når de kjenner lukten av bladene. De ruller seg rundt og mjauer og kan bli aggressive. Ikke bare huskatter, men også store villkatter som løver og tigre, reagerer på samme måte.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kattemynte
Nepeta
Artsdatabanken-ID
102341
GBIF-ID
2927325

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg