katekismesang

Katekismesanger finnes i flere land. På tysk kalles de Gesang-Katechismus, og på engelsk catechism songs. Sanger til De ti bud kan spores tilbake til 1200-tallet. Da Luther i 1523 ville legge grunnlaget for en ny tysk gudstjeneste, tilla han salmesangen avgjørende betydning. Blant de første salmene han selv skrev, finnes det flere katekismesanger, som «Dies sind die heilgen zehn Gebot» (Dette er de hellige ti bud) og «Wir glauben all an einen Gott» (Vi tror alle på én Gud). Luther anså sang for å være et særlig effektivt retorisk virkemiddel. Sitt høydepunkt nådde tysk katekismesang i 1656 med Johann Rists Neue Musikalische Katekismus Andachten (Nye musikalske katekismeandakter).

På 1600-tallet stod katekismeopplæringen sentralt i statlige myndigheters forsøk på å befeste kristendommen i folket. Ifølge den norske Kirkeordinansen (1607) skulle prestene ukentlig holde en preken over katekismen i tillegg til den de holdt over dagens tekst. Til gudstjenestens utgang skulle det synges en katekismesang. Den første form for folkeskole ble i helstaten Danmark–Norge organisert som katekismeopplæring av ungdommen i Kirkens regi.

I gudstjenesten avtok bruken av katekismesanger med innføringen av den nye kirkesalmeboken i 1699 («Kingo»). Petter Dass’ Katekismesanger, som ble ferdigstilt i sin første versjon omtrent samtidig (1698), ser ut til først og fremst å ha vært brukt privat, til andaktsformål.

Hans Thomissøns salmebok (1569), den første som ble autorisert av Kirken, inneholder en egen avdeling med katekismesanger, i alt 19. Disse sangene er temmelig summarisk skrevet. De legger seg tett på grunnteksten og utlegger den i forholdsvis liten grad. I løpet av de følgende to hundreårene ble det utgitt flere samlinger med katekismesanger skrevet av lærere og prester:

• Degnen og skoleholderen Rasmus Svendsen Ottenses Catechismus Rythmicus (1644)
• Skoleholderen Lauritz Sommers Catechismi Fem Hovedparter (1687)
• Sognepresten Petter Dass’ "D. Mort: Luthers Lille Catechismus, Forfatted I beqvemme Sange under føyelige Melodier (1698/1715)
• Skoleholderen Lauritz Allerups Den sangviis forfattede Catechismus (1756).

Flere katekismesanger inngår også i H.A. Brorsons Troens Rare Klenodie (1739), selv om betegnelsen «katekismesang» der ikke brukes eksplisitt.

• katekisme
• salme
• salmebok
• kristendom

• Jon Haarberg, «Innledning» (kap. 5 og 6) til den historisk-kritiske utgaven av Petter Dass’ Katekismesanger. Fulltekst hos Bokselskap.
• Ducreux, Marie-Elisabeth (1989). «Reading unto Death. Books and Readers in Eighteenth- Century Bohemia». The Culture of Print. Power and the Uses of Print in Early Modern Europe, red. Roger Chartier. Cambridge
• Green, Ian (1986). «‘Children in Understanding’. The Emergence of the English Catechism under Elizabeth and the Early Stuarts». Journal of Ecclesiastical History 37, s. 397–425
• Haarberg, Jon (2011). «Earways to Heaven. Singing the Catechism in Denmark–Norway, 1569–1756», Religious Reading, utg. Charlotte Appel og Morten Fink-Jensen, Newcastle
• Krummacher, Hans-Henrik (2001). «Lehr- und trostreiche Lieder. Johann Rists geistliche Dichtung und die Predigt und Erbauungsliteratur des 16. und 17. Jahrhunderts». Vox Sermo Res. Beiträge zur Sprachreflexion, Literatur- und Sprachgeschichte vom Mittelalter bis zur Neuzeit, red. Wolfgang Haubrichs, Wolfgang Kleiber og Rudolf Voß. Stuttgart, s. 143–68
• Leaver, Robin A. (2007). Luther’s Liturgical Music. Principles and Implications, Grand Rapids, MI