Katedralskole. Hovedbygningen ved Trondheim katedralskole ble oppført 1786–87. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Katedralskolen var opprinnelig skole som fra middelalderen var tilknyttet en katedral eller domkirke med det formål å gi teologisk utdanning til vordende prester. Den var også en videreføring av episkopalskolene, som fantes ved enkelte bispeseter.
I dag er de norske katedralskolene vanlige videregående skoler, men de har beholdt betegnelsen katedralskoler.
Undervisningen ved katedralskolene var en videreføring av romernes og grekernes dannelsesprogram med de sju frie kunster (artes liberales). Norge ble de første katedralskolene i Trondheim, Bergen, Oslo og Hamar grunnlagt kort etter at Norge ble eget erkebispedømme og domkapitlene ble etablert i 1152. Sammen med biskopen hadde domkapittelet ansvar for tilsyn med katedralskolen i hvert stift, og skolen skulle primært utdanne prester for å dekke stiftets behov. I middelalderen var skolemesteren enelærer, den såkalte høreren kommer først etter reformasjonen i 1536/1537. Den latinske tittelen rector/rektor er trolig tillagt skolemesteren på slutten av middelalderen.
Lærebøkene i katedralskolen var opprinnelig ulike tavler der man enten fant nedtegnelse av ulike bokstaver og sammensetning av vokaler, Fader Vår (Pater Noster) eller bordbønn og trosbekjennelse. Etter boktrykkerkunstens innføring satte man sammen innholdet på tavlene til en liten bok som ble kalt Tabella Elementaria. Navnet ABC ble gitt i det 15. århundre.
Christian 2. gjorde forsøk på å reformere katedralskolen i Danmark-Norge. Han ønsket at prestene på landet skulle besørge skolens undervisning, samtidig som at klassiske tekster, for eksempel av Vergil og Cicero, skulle være en del av skolens læreplan. Han så også for seg at elevene først kunne flyttes opp til høyere klasser etter en prøve. Ingen kunne bli skolemester uten å ha hatt innledende prøver på universitetet. Christian 2.s reformplaner ble imidlertid aldri satt ut i live, mye på grunn av de mange krigene i hans samtid (som for eksempel Blodbadet i Stockholm).
Etter reformasjonen mistet katedralskolene etter hvert sitt geistlige preg. Imidlertid fortsatte elevene med å ha oppdrag og tjenester tilknyttet kirken. En av disse oppgavene var den såkalte sangoppvartningen, der skolens elever, under ledelse av en kantor, skulle utføre sangen ved kirkens ulike ritualer (dåp, ekteskapsinngåelse, begravelser). For dette fikk man betalt, og betalingen varierte alt etter status til den som ble begravet. Pengene som ble tjent ble deretter fordelt mellom elevene og skolens personale: rektor fikk halvparten, konrektor en åttendedel, hørerne to åttendedeler og skoleguttene en åttendedel. Denne praksis bestod ved de norske katedralskolene fram til overgangen mellom 1700- og 1800-tallet.
Hovedfaget i katedralskolen var latin, men undervisningen ble etter hvert utvidet med flere fag.
Man får et godt innblikk i undervisningen ved katedralskolene tidlig på 1700-tallet ved å studere undervisningsplanen til Jacob Rasch, som var rektor ved Oslo katedralskole mellom 1707 og 1737. Denne undervisningsplanen ble utgitt i 1720. Her het det blant annet at rektor hadde ansvar for å dosere eksegetisk, homiletisk og moralsk teologi i tillegg til kirkehistorie tre dager i uka, og at elevene ellers skulle lære seg historie, matematikk, geografi, aritmetikk og filosofi, derunder retorikk, logikk, metafysikk og etikk. Rektor Rasch presiserte også at skolen skulle ha et bibliotek, der elevene kunne lese og studere to dager i uken, i tillegg til at de kunne betjene seg fritt av skolens bøker.
Ove Høegh-Guldbergs skoleforordning fra 1775 innebærer en forenkling av tidligere skoleplaner, men også noen nyvinninger. Høegh-Guldberg opprettet blant examen philosophicum som en forberedelseseksamen til høyere studier. Det het også at den som ville bli rektor eller konrektor, måtte ta magistergraden eller lisensiatgrad i filologi, der det skulle utarbeides en fri latinsk avhandling.
I løpet av 1800-tallet ble fagkretsen betydelig utvidet. Katedralskolene utgjorde sammen med latinskolene i andre byer de såkalte lærde skoler, som dimitterte elever til universitetet. Med loven om høyere allmennskoler av 1869 fikk katedralskolene samme organisasjon som andre høyere allmennskoler i landet.
I dag er katedralskolene vanlige videregående skoler, men de har beholdt betegnelsen katedralskoler. Ved flere av katedralskolene tilbys fremdeles latin som språkfag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.