Kasitter var ifølge tradisjonen et folk fra Zagrosfjellene i Iran, som blir omtalt allerede i elamittiske tekster fra det tredje årtusen fvt. Fra 1800 fvt. begynte de å vandre inn i de mer fruktbare områdene langs elvene Diyala og Tigris i Babylonia. Kasittenes hærstyrker ble slått tilbake i 1740 fvt., men mange kasitter forble i landet. De gjorde seg nyttige som håndverkere, hesteoppdrettere, leiesoldater og leiearbeidere. De importerte også avlsdyr fra sine opprinnelige hjemtrakter.
Faktaboks
- Uttale
- kassˈitter
Omkring 1530 fvt. fordrev kasittene de hettittene som i 1595 hadde erobret Babylon, men som ikke hadde befestet byen for å beholde sin makt. Kasittene tok selv makten, som de beholdt til cirka 1124 fvt., da kong Nebukadnesar 1 tok landet. Kasittenes periode kalles i dag for mellombabylonsk tid. Kasittenes viktigste by var Dur-Kurigalzu som lå rett vest for nåværende Bagdad. De beholdt stort sett det samfunnssystemet som kong Hammurabi hadde utformet, men utgjorde etter hvert en overklasse av jordeiere og embedsmenn som holdt landets befolkning under stram regulering.
Kulturelt hadde kasittene liten påvirkning på babylonsk kultur, og deres egne guder vek etter hvert plassen for de gamle babylonske. Særlig ble himmelguden Enlil og hans kultsted i Nippur populære. Mye av kunnskapen om kasittene har man fra de såkalte kudurru, grensesteiner som inneholder en rekke historiske opplysninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.