kasjubisk

Kasjubisk er et slavisk språk som inngår i den lekhitiske undergruppen av de vestslaviske språkene. Språket brukes av om lag 100 000 personer i Polen i byene Gdansk og Gdynia, og i landområdene vest for disse opp mot Østersjøen. Kasjubisk er nært beslektet med polsk og blir av mange ansett for å være en polsk dialekt. Språket ble i 2005 etter lang tids strid anerkjent av polske myndigheter som et eget språk.

I mellomkrigstiden var det kasjubiske bosettingsområdet stort sett innenfor ‘den polske korridor’. Vest for dette området langs Østersjøen ble de nå utdødde språkene pomeransk og slovinsisk talt. Begge disse ansees som former for kasjubisk, noe som gjør at kasjubisk derfor er en bevart del av et større slavisk språkområde langs Østersjøens sørlige bredder.

Kasjubisk er sterkt påvirket av tysk og polsk. Språket har derfor flere spesielle trekk. Fortidsformener av verbet kan for eksempel dannes på tre ulike måter:

• Én fortidsform kan dannes med det slaviske l-partisippet og hjelpeverbet bëć ‘å være’: ma jesma bëlë młodzy, ‘vi var unge’.
• En annen fortidsform kan dannes med hjelp av hjelpeverbet miec ‘å ha’: wa mota już pola poorané, ‘dere har allerede pløyd åkeren’.
• En tredje fortidsform kan dannes med partikkelen że og personendelsene i presens: wa żesta mnie pomoglë, ‘dere har hjulpet meg’.

Kasjubisk skrives med det latinske alfabetet etter polsk forbilde. Et kasjubisk skriftspråk ble etablert mot slutten av 1800-tallet. I nyere tid er det gjort mange forsøk på å vitalisere kasjubisk, og det er utgitt kasjubisk grammatikk og ordbøker til polsk. På 1990-tallet ble Det nye testamentet oversatt til kasjubisk.