karve

Frøene av karve brukes som krydder i forskjellige matretter (pultost, brød, kjøttretter, blodmat) og som smaksstoff i brennevin.

Karve er et mye anvendt krydder i Nord- og Sentral-Europa og til dels Nord-Afrika. Krydderet blir noen ganger nevnt i indiske oppskrifter, men da er det sannsynligvis en misforståelse, og det menes spisskummen. I Norden brukes karve først og fremst i surkål, ost og i brød og bakervarer, men krydderet er også egnet i grøt, supper og til innmat. I tillegg brukes karve i sursylting av grønnsaker, for eksempel sylteagurker. I ungarsk gulasj er karve et framtredende krydder. Frøene er en viktig bestanddel i krydderblandingene harissa og ras el hanout fra Nord-Afrika.

Olje fra fruktene brukes til å smaksette konfekt, likører og brennevin. I vår hjemlige akevitt er karve ett av hovedsmaksstoffene.

De unge bladene og roten brukes som grønnsak lik spinat, og kalles da karvekål.

Karve er ett av få krydder som hører hjemme på våre breddegrader, men frøene er også omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt fra rundt år 1500 fvt.). De gamle egypterne brukte frøene mot fordøyelsesbesvær og for å få frisk pust. I Sentral-Europa er det funnet frø på boplasser fra så langt tilbake som eldre steinalder. Planten har lang tradisjon i norsk folkemedisin. Den ble først og fremst brukt mot fordøyelsesbesvær, men er også kjent for å øke melkeproduksjonen hos ammende mødre, og det var vanlig å tilsette karve i barselgrøten.

Karve dyrkes hovedsakelig i Øst- og Sentral-Europa og i Nord-Afrika, spesielt Egypt. Planten vokser naturlig i Norge, og vi har tradisjonelt høstet frø fra viltvoksende planter. På slutten av 1800-tallet eksporterte vi over 700 000 liter karve. I dag importeres nesten all karve som selges her i landet.

Å bruke de unge bladene, karvekål, som grønnsak om våren, holdes fortsatt i hevd av enkelte.

I folkemedisinen er karve blant annet brukt som middel mot mageonder, særlig mot for mye luft i magen.

• skjermplantefamilien
• krydder