karuss

Karussen har en avrundet kroppsform som lett sammentrykt fra sidene. Den har en lang ryggfinne og mangler karpens skjeggtråder i munnvikene. Fargene er mørke, i sjatteringer av brunt, grønt og gult. Vekstforholdene er nærings- og tetthetsavhengig; i småvann med lite tilgang på næring danner de en dvergform. I større, næringsrike vann kan den bli 3,5 kilogram og ca. 45 centimeter.

I vann med mange ulike andre fiskearter til stede er karussen oftest lite tallrik. Dersom store, fiskespisende arter som gjedde er til stede, blir ofte karussen spesielt høy over ryggen. En rekke studier tyder på av karussen endrer vekstmønsteret sitt når fiskespisende fisk er til stede. Kontrollerte forsøk har vist at karuss som opplever lukt av gjedde blir høyrygget, mens karuss av samme familie som ikke opplever slik lukt forbli mer langstrakte. En høyrygget karuss vil være mindre utsatt for å bli spist av gjedde, fordi det er svelgets omkrets som avgjør hva slags byttedyrstørrelse en fisk kan spise. Denne endringen i kroppsform når byttespisere er til stede, kalles et indusert antipredatorforsvar. Ulike typer av slikt forsvar finnes hos mange dyr, men er tilsynelatende sjelden hos virveldyr.

Karussens opprinnelige leveområde er ikke sikkert kjent da den er utsatt mange steder av mennesker. Den nærmeste slektning er sølvkaruss, som stammer fra Asia. Gullfisk er den rødgule, gule, røde eller hvite formen av sølvkaruss. Det antas at karuss og sølvkaruss har samme stamform, og at denne levde ved Kaspihavet.

Karussen er i dag utbredt over mesteparten av Europa. Arten er også utbredt over store deler av Skandinavia, mens utbredelsen i Norge er mer begrenset. Det er en del diskusjon om karussen har innvandret til Norge naturlig, eller om utbredelsen primært skyldes menneskelig aktivitet. Den relativt vide utbredelsen på flatlandet i Øst-Norge samt utbredelsen i Sverige gjør at Artsdatabanken i 2021 vurderte det slik at innvandringen til Norge trolig har skjedd naturlig.

Basert på det som finnes av skriftlige kilder er det imidlertid klart at karussen er spredt videre i landet av mennesker. Karussen er i dag vidt utbredt, mest i dammer og småtjern, og finnes blant annet spredt på Vestlandet og nordover til Tromsø.

Karussen var i middelalderen brukt til prydfisk i dammer av den velstående del av befolkningen, og det var trolig status å ha karussdammer. Noe av flyttingen av arten rundt omkring i Norge skyldes trolig dette, samt det faktum at den er svært hardfør.

Artsdatabanken har i sin fremmedartsliste klassifisert karussen som en art som kan ha en høy risiko for negativ økologisk påvirkning der den etablerer seg. Den har et begrenset invasjonspotensial og trenger vanligvis menneskelig hjelp til å spre seg..

Karussen har en rekke biologiske tilpasninger som har gjort den svært interessant for forskningen. Den er blant annet en av meget få virveldyr som kan overleve i lenger perioder uten oksygen. Dette gjør at karussen kan overleve vinteren i små tjern og dammer som blir frie for oksygen.

Når karussen opplever at oksygennivået i vannet synker under optimale forhold, så reduseres aktiviteten og energiforbruket generelt. Dette er vanlig hos mange dyr. Når oksygeninnholdet i vannet synker videre mot null, blir det vanskelig å opprettholde vanlig hjerneaktivitet. Oksygen er vanligvis nødvendig for å opprettholde denne aktiviteten. Karussen er imidlertid i stand til å frigjøre nødvendig energi gjennom anaerobe prosesser, det vil si uten bruk av oksygen. Energi frigjøres gjennom nedbryting av store glykogenlager i leveren. Så lenge det er glykogen i leveren, er det mulig for karussen å overleve i oksygenfritt miljø. Et annet problem som oppstår ved anaerob glykolyse er opphoping av giftige metabolitter som melkesyre (laktat). Karussen unngår dette problemet ved at etanol produseres som endepunkt i glykolysen. Etanol kan så skilles ut fra blodet ved diffusjon over gjellene. Karussen kan altså overleve i oksygenfritt miljø ganske lenge, men det forutsetter at det er kaldt (metabolske prosesser går langsomt) og at fisken kan være i fred (inaktiv; bruker minimalt med energi).

• karpefamilien
• Fremmedartslista
• Artsdatabanken

• Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av karuss Carassius carassius for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Se her.