karbondisulfid

Karbondisulfid løser seg dårlig i vann, men lett i alkohol, eter, benzen og karbontetraklorid. Det er et utmerket løsemiddel for uorganiske stoffer som ikke løses i vann, for eksempel svovel, fosfor og jod, og for organiske stoffer som fett, oljer, harpikser og kautsjuk.

Karbondisulfid fremstilles kommersielt enten ved å la svoveldamp strømme gjennom glødende trekull ved ca. 850 °C eller ved å la metan, CH₄ (fra naturgass), reagere med svoveldamp (fra petroleumsraffinerier) ved ca. 650 °C:

CH₄ + 4S = CS₂ + 2H₂S

Store mengder karbondisulfid benyttes i rayonindustrien (til produksjon av blant annet kunstsilke og cellull). Det blir i nærvær av natronlut brukt til cellulose. Løsningen kalles viskose. Ved tilsetting av syre, felles cellulosen ut igjen og det dannes tråder som kan spinnes til garn.

Karbondisulfid brukes blant annet også som ekstraksjonsmiddel for fett, olje, harpiks med mer, som middel mot skadeinsekter, som løsemiddel, ved vulkanisering av kautsjuk, og til fremstilling av flotasjonsmidler av karbontetraklorid.

På huden virker karbondisulfid uttørrende og sammenskrumpende. Det kan derfor komme inn i blodet og fremkaller etter noen tid nevralgier, tap av matlyst, skjelving og så videre. Innåndet i mindre mengder gjennom lengre tid kan karbondisulfid føre til kroniske forgiftningssymptomer som lammelser, følelsesløshet, reflekstap, muskelsvinn, kramper, synsforstyrrelser, matthet og hodepine. Innånding av konsentrerte karbondisulfid-damper kan være dødelig.

Yrkesmessig eksponering øker risiko for hjerteinfarkt og skade på perifere nerver (polynevropati, se nervebetennelse) samt påvirkning av hjernen som ved løsemiddelskade. Grenseverdi for CS₂ i arbeidsatmosfære er 15 mg/m³. Lettere forgiftninger går vanligvis tilbake. Takket være arbeidshygieniske forholdsregler er forgiftninger temmelig sjeldne.

• kjemi
• rayon