Nanorør er svært små rør med ytre diameter mindre enn 100 nanometer, og med lengde som kan variere fra noen få mikrometer til flere titalls centimeter. Avhengig av hvilket materiale nanorørene er laget av, kan de fremvise svært høy strekkfasthet og elektrisk ledningsevne.
nanorør
Beskrivelse
Karbonnanorør har blitt studert siden 1950-tallet, men interessen for dem steg betraktelig etter en rapport av den japanske forskeren Sumio Iijima i 1991. Siden den gang har en rekke nanorør med ulike kjemiske sammensetninger blitt fremstilt. Nanorør brukes til ulike ting, avhengig av hva de er laget av.
Nanorør kan lages av for eksempel karbon, silisium, galliumnitrid, bornitrid eller titandioksid. Videre har forskning vist at nanorør kan lages av biomolekyler, for eksempel DNA.
Karbonnanorør står i en særstilling når det gjelder styrke og elektrisk ledningsevne. Man skiller mellom enkeltveggede karbonnanorør (engelsk SWCNT, single-wall carbon nanotube) som har vegger med tykkelse som tilsvarer ett enkelt karbonatom, og flerveggede karbon-nanorør (engelsk MWCNT, multi-wall carbon nanotube) som har flere slike vegger utenpå hverandre. Elektronene kan bevege seg nokså fritt langs karbonnanorør, som gjør dem til gode elektriske ledere. De gode elektriske og mekaniske egenskapene gjør at man kan blande karbonnanorør inn i polymerer slik at de blir både sterkere og elektrisk ledende.
Bruksområder
Nanorør laget av titandioksid tenkes å ha anvendelser i solceller, mens nanorør laget av galliumnitrid har et båndgap som gjør disse interessante innen anvendelser i optisk kommunikasjon. Celler kan i noen tilfeller kommunisere seg i mellom enten elektrisk, kjemisk eller mekanisk gjennom nanorør laget av biomolekyler.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- M. Monthioux and V.L. Kuznetsov, «Who should be given the credit for the discovery of carbon nanotubes?», Carbon, 2006, 44, 1621–3.
- S. Iijima, «Helical microtubes of graphitic carbon», Nature, 1991, 354, 56-58.
- P. Castrucci, M. Scarselli, M. De Crescenzi, M. Diociaiuti, P.S. Chaudhari, C. Balasubramanian, T.M. Bhave and S.V. Bhoraskar, «Silicon nanotubes: Synthesis and characterization», Thin Solid Films, 508, 226-230, 2006.
- N.G. Chopra, R.J. Luyken, K. Cherrey, V.H. Crespi, M.L. Cohen, S.G. Louie and A. Zettl, «Boron Nitride Nanotubes», Science, 269, 966–967 (1995).
- J. Goldberger, R. He, Y. Zhang, S. Lee, H. Yan, H.J. Choi, and P. Yang, «Single-crystal gallium nitride nanotubes». Nature, 422, 599–602 (2003)
- T. Kasuga,M. Hiramatsu,A. Hoson, T. Sekino and K. Niihara, ‘Formation of Titanium Oxide Nanotube’, Langmuir, 14, 3160-3163 (1998), 14 (12), pp 3160–3163
- P.W.K. ROTHEMUND, A. EKANI-NKODO, N. PAPADAKIS, A. KUMAR, D.K. FYGENSON AND E. WINFREE, «DESIGN AND CHARACTERIZATION OF PROGRAMMABLE DNA NANOTUBES», J. AM. CHEM. SOC., 126, 16344-16352 (2004).
- H.H. Gerdes, A. Rustom and X. Wang, «Tunneling nanotubes, an emerging intercellular communication route in development», Mechanism of Development, 130, 381-387 (2013)
Kommentarer (3)
skrev Nina Kristiansen
svarte Andreas Tjernshaugen
skrev Andreas Tjernshaugen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.