kappedyr

Kappedyr er en underrekke i rekken ryggstrengdyr (Chordata).

Ryggstrengdyrene omfatter også underrekkene lansettfisker (Cephalochordata) og virveldyr (Vertebrata). Til de siste hører også menneskene. Kappedyrene er primitive ryggstrengdyr, som danner en overgang mellom virvelløse dyr og virveldyr.

Kappedyrene har ryggstreng som stiver opp kroppen. Hos de fleste arter finnes ryggstrengen bare på larvestadiet. Det gikk lang tid før man oppdaget dette, og forsto at kappedyrene hører til ryggstrengdyrene. Larvene minner om rumpetroll. Nervestreng og ryggstreng ligger på oversiden av den halelignende kroppen.

Alle kappedyr er marine, usegmenterte arter. Fastsittende kappedyr har ofte en tønneformet kropp. Den kan være gjennomskinnelig, men særlig i varmere strøk forekommer arter med sterke farger i blått gult eller brunt. Noen arter danner kolonier.

Kroppsveggen, som omslutter de indre organer, er omgitt av en kappe, som består av proteiner og celluloselignende materialer. Dette er en meget spesiell sammensetning, og kappen kan vokse uten å skiftes som hos leddyr. Kappen er utstyrt med to åpninger: en for inntak av vann, og en utstrømningsåpning. Forreste del av tarmen danner en gjellesekk med gjellespalter. Det er et viktig likhetstrekk mellom kappedyr og andre ryggstrengdyr. Gjellesekken er forsynt med cilier som får vannet til å strømme inn gjennom munnåpningen. Der blir næringspartikler silt fra.