Holmenkollen kapell etter gjenreisingen
Holmenkollen kapell etter gjenreisingen
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Takfreskene av Michelangelo i Det sixtinske kapell
Et illusjonistisk, arkitektonisk marmor rammeverk deler takhvelvet i Det sixtinske kapell i tre soner. Hovedfeltet i midten av taket er en billedsyklus med ni bilder som viser scener fra skapelseshistorien fram til Noa.
Takfreskene av Michelangelo i Det sixtinske kapell
Av /AAron Logan.

Kapell er et vigslet kirkehus som fungerer som kirke for en del av et sogn eller ved bestemte kirkelige handlinger. Ordet brukes også om et særskilt rom med eget alter i en større kirke (for eksempel sidekapell) og om et vigslet rom i en institusjon eller større residens (huskapell).

Faktaboks

Uttale
kapˈell
Etymologi
av latin, til ‘liten kappe’

Typer

Som eget kirkehus kan et kapell ha en større eller mindre del av sognekirkens gudstjenester. Mange kirkegårder har et gravkapell for begravelser og bisettelser. På utfartssteder finnes sportskapell, som ofte er i privat eie, men er vigslet til gudstjenestlig bruk for Den norske kirke.

Kapeller som er særskilte rom i en større kirke finnes særlig innenfor katolisismen, og er en skikk som stammer fra middelalderen. Kapellene kan være viet til en annen helgen enn selve kirken, og ha en særskilt funksjon i kirkeåret.

Kapeller i form av vigslede kirkerom innebygd i en større bygning finnes særlig i slott, festninger, sykehus, skoler og fengsler. Også større privatboliger kan ha kapeller.

I likhet med større kirker er flere kapeller berømte for sin arkitektur eller utsmykning, som Det sixtinske kapell i Vatikanet, Sainte-Chapelle i Paris eller Capella Palatina i palasset i Palermo.

Holmenkollen kapell i Oslo er blant de mest kjente kapeller i Norge. Det tilhører Ris menighet. Bygningen ble oppført i 1903 ved arkitekt Holger Sinding-Larsen, men brant ned etter brannstiftelse i 1992 og gjenoppført i 1996 etter tegninger av arkitekt Arne Sødal.

Ordets opprinnelse

Ordet kapell kommer av det latinske capella. Bakgrunnen er legenden om helgenen Martin av Tours fra 300-tallet. Som romersk soldat delte han sin kappe (latin, cappa) i to deler og ga den ene delen til en tigger som frøs. Han satt igjen med en liten kappe, capella.

Martin ble av Chlodvig 1 gjort til de frankiske kongenes vernehelgen, og kappen ble et viktig relikvie for de senere kongene. Etter hvert gikk betegnelsen capella over til å bety det vigslede rommet hvor relikviet ble oppbevart.

I middelalderen stod gudstjenestens sangere og musikere i kapellet, og ordet ble derfor også synonymt med kor og orkester, se kapell og kapellmester.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg