kamskjell

Skallene til kamskjellene er nærmest vifteformet og har ofte vakre farger. Mange har furer eller striper som stråler ut fra hengselpartiet i skallet. Det høyre skallet er sterkere buet enn det venstre, som kan være helt flatt. Kamskjellene ligger vanligvis på bunnen med det buede skallet vendt ned. Noen kan feste seg til bunnen med byssustråder.

Noen arter sitter fast til underlaget, men noen kan hoppe langs bunnen ved å åpne og klappe sammen skallene. De har én lukkemuskel.

Kamskjellene har flere, ganske høyt organiserte øyne som sitter som langs kappekanten.

Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Biologien og levevis variere noe fra art til art. Flere av artene er spiselige.

Den største kamskjellarten i våre farvann er stort kamskjell. Kamskjellet kan bli opptil 15 centimeter i bredden, er brunt i fargen, og har 16 brede folder med fine ribber på oversiden av det ene skallet. Det andre skallet er flatt. Skjellene er utbredt i Nordsjøen nord til Lofoten.

Urskjell er noe mindre, med opptil 6 centimeter brede skall. Begge skallene er buete, og fargene varierer med blant annet gråfiolett. De har opptil 40 radiære ribber og finnes langs kysten nord til Trøndelag.

Også haneskjell og harpeskjell hører til kamskjellene.

Kamskjell har velsmakende kjøtt (lukkemuskel), og brukes også til agn. Det buede høyre skallet til harpeskjellet brukes gjerne til å servere småretter i. Om oppdrett av kamskjell, se skalldyroppdrett.

I Hellas stod kamskjellet for kjærlighet og skjønnhet gjennom gudinnen Afrodite, som ble født av havet og båret til stranden på et kamskjell. Romernes tilsvarende gudinne Venus ble i keisertiden dyrket som romerfolkets stammor, og nålen som ble brukt til togaen kunne være utformet som et kamskjell.

I kristendommen ble kamskjellet et symbol på dåpen og oppstandelsen, og ble knyttet til Jakob (den eldre), Jesu disippel. Jakobsskjell er oppkalt etter han. Jakob er nasjonalhelgen i Spania, hvor hans lik etter tradisjonen ble skyllet i land fra havet, og pilegrimer til hans grav i Santiago de Compostela har derfor ofte båret kamskjellsymbolet. I engelske våpenskjold viser kamskjellet blant annet til at slektens medlemmer har vært på pilegrimsferd til Jakobs grav. Det finnes blant annet i skjoldet til John Wesley, metodismens grunnlegger, og har derfor vært brukt som symbol for denne trosretningen. Som logo for oljeselskapet Shell er det sannsynligvis også hentet fra et engelsk våpenskjold.

• skjell
• bløtdyr

• Temaside om kamskjell hos Havforskningsinstituttet

• Køie, M. og Kristiansen, Aa. (2000). Havets dyr og planter. 350 sider. NKS-Forlaget
• Moen, F. E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. 5. utgave. 768 sider. Kom forlag