krystallinsk, kjemisk forbindelse, CaC2. I ren tilstand fargeløs, men det tekniske produkt er mørkfarget pga. forurensninger.
Kalsiumkarbid reagerer spontant med vann under utvikling av acetylen: CaC2 + 2H2O = C2H2 + Ca(OH)2. Teknisk kalsiumkarbid inneholder ved siden av andre forurensninger alltid små mengder kalsiumfosfid, som reagerer med vann under utvikling av giftige og selvantennelige fosfiner: Ca3P2 + 6H2O = 2PH3 + 3Ca(OH)2. Den ubehagelige karbidlukten skyldes fosfiner (PH3, P2H6 m.fl.). En vanlig øvre grense for PH3-innhold i acetylen fremstilt fra kalsiumkarbid er 0,06 volumprosent.
Anvendelse
Produksjon av acetylen er den viktigste anvendelse av kalsiumkarbid; men en del benyttes også til avsvovling av råjern og stål, til fremstilling av kalsiumcyanamid, dicyandiamid m.m.
Fremstilling
Kalsiumkarbid ble først fremstilt i 1836 av F. Wöhler ved oppvarming av en kalsium-sink-legering med trekull. Industriell produksjon av kalsiumkarbid foregår i elektrisk lysbueovn ved oppvarming av brent kalk med antrasitt: CaO + 3C = CaC2 + CO. Det dannes en blanding av CaC2 og CaO, som normalt holder ca. 80 % CaC2 og som tappes ved en temperatur omkring 2100 °C. Produktet knuses og pakkes i vanntette beholdere.
I Norge ble kalsiumkarbid fremstilt ved Odda Smelteverk A/S frem til 2002 (ca. 90 000 tonn, 1999), hvorav ca. 50 % gikk til acetylenproduksjon, 10 % til raffineringsformål og 40 % ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.